De eldste generasjoner av den skogfinske slekta Mulikka

Røykstua i Mullikkala (Vålberget) ved Røgden på Grue Finnskog (NO) Røykstua i Mullikkala (Vålberget) ved Røgden på Grue Finnskog (NO)
Jan Myhrvold


Første gang publisert i Finnkultur nr. 2 og 3 i 2014



Mulikka er et av de mest kjente skogfinske slektsnavnene på grensen mellom Hedmark i Norge og Värmland i Sverige. Mange kan føre sin slekt tilbake til en Mulikka. I denne artikkelen går jeg grovt gjennom de to eldste generasjonene. 


Den første Mulikka i Norge bodde i Vålberget på Grue Finnskog. Gården ble ryddet i 1645, men først i 1651 ser vi de første sporene i skriftlige kilder. Dette året står Per finne, Per Larsen finne og Steffen finne som skattebetalere i 
Grue,[1] og på tinget våren etter fortalte fogden at nå hadde finnene betalt skatt for første gang.[2]




Fra den ovennevnte skattelista for 1651: «Rödings Pladtze: Peder Finde – j dlr., Peder Laurdtzen finde – j dalr, Steffen finde – j dlr»

Boplassen til de tre finnene er ikke oppført i de eldste kildene, men ved hjelp av tingbøker, skattelister og finnemanntallet fra 1686 går det fram at Steffen var bruker av Vålberget, som den gang lå i Grue sogn. I dag tilhører gården Grue Finnskog sogn, som ligger i den østlige delen av Grue kommune.

Slektsgårdens finske navn
Vålbergets finske navn var Mulikkala. Det kan vi lese om i Carl Axel Gottlunds dagbok fra 1821.[3] Gottlund registrerte folkeliv, navn, språk og tradisjoner på sine vandringer på begge sider av grensen i vestre Värmland og østre Hedmark. Navnet betyr Mulikkas gård der første ledd er dannet av slektsnavnet Mulikka og siste ledd av det finske gårdsnavnssuffikset –la.

På gården Vestre Vålberget ble det på 1990-tallet satt opp ei ny røykstue og er for mange kjent som serveringstedet Mulikkala. Her kunne en i mange år få kjøpt seg en tallerken med Motti og flesk. Det drives ikke restaurant her lenger.

Dokumentasjon av slektsnavnet
Første gang vi støter på en variant av dette slektsnavnet er i en svensk rettssak fra 1665 der «Stephan Molich» i Norge er nevnt.[4] Den eldste dokumentasjonen av slektsnavnet i originalkilder er sammenfattet i tabellen under. Fornavn og patronym er normalisert.


 

1665: « … hoos Per Larsson och Stephan Molich…»

År

Fornavn

Patronym

Tilleggsnavn

Gård

1665

Staffan

 

Molich[5]

Ikke angitt

1665

Staffan

 

Molik[6]

Ikke angitt

1671

Steffen

Steffensen

Molich[7]

Ikke angitt

1673

Steffen

 

Molich[8]

Ikke angitt

1673

Anders

Staffansson

Moleck[9]

Borrsjön, Gräsmark

1681

Anders

 

Mulich[10]

Fagernes, Austmarka

1686

Anniken

Steffensdatter

Mulig[11]

Risberget, Våler Finnskog

1688

Staffan

 

Molick[12]

Ikke angitt


Noen av de eldste forekomster av slektsnavnet Mulikka i skandinaviske kilder.


 1671: «Mens Staffen Molich at…»


Slektsnavnets betydning
Det finske Mulikka betyr ungokse. Ungokser er ofte veldig sta, og kanskje var en slik egenskap hos en eller flere personer den opprinnelige årsaken til slektsnavnet.

Personnavn i kildene
Jeg har tidligere nevnt at vi ikke ser hverken patronym eller gårdsnavn i de eldste skattelistene.
Etter 1651 finner vi navnene Steffen finne og lille Steffen samtidig i 1652 og 1653. I 1654, 1655, 1656 og 1658 står bare unge Steffen oppført. Ved kvegskatten i 1657 brukes patronymet Steffensen på Steffen. I 1660 står kun unge Steffen i kontribusjons- og jordebokslistene. Unge Steffen og lille Steffen ser ut til å ha vært samme person, og sannsynligvis betyr adjektivene «lille» og «unge» at han var sønnen til den andre Steffen. Det er likevel verdt å merke seg at det i 1669 både er angitt en Steffen Steffensen og en unge Steffen Steffensen.[13] Skriverne brukte her tilleggsnavn for å skille to med like navn og så seint som 1694 ble den ene av brukerne i Vålberget kalt lille Steffen i ei skatteliste.  

Første gang vi finner gården Vålberget nevnt i skattelistene, er så seint som i 1678 da Steffen Persen står i fogderegnskapene for Vålberget.[14] I Finnemanntallet fra 1686 er gården delt i to bruk. Steffen Persen, som hadde giftet seg med enka i Vålberget, bodde på det ene bruket, mens stesønnen hans, Steffen Steffensen, bebodde det andre bruket. Steffen Persen var sønn av Per Larsen Räisäinen som ryddet Lauvhaugen på Grue Finnskog.[15] Faren er identisk med Per Laurdtzen og Per Larsson på de to første bildene av håndskrift lenger opp.

Vi kan ikke se når generasjonsskiftene var i Vålberget fordi det bare står Steffen i skattelistene over en lang periode. Sannsynligvis døde den eldste Steffen på 1650-tallet, mens Steffen den andre (Steffen Steffensen) trolig forlot denne verden rundt 1678.

Den eldste Steffen Mulikkas patronym var Pålsen, et navn som aldri kommer fram i norske kilder. Derimot omtales han i 1636 da alle finner som oppholdt seg på Orsa Finnmark ble registrert i en svensk «ransakning».[16] Staffan Pålsson i Sandsjö oppga da at han var «född i Lauka Sochn i Mulkamäki». Han betalte tiendeskatt for Sandsjö i perioden 1638-43 (listene for 1635, 1636, 1644, 1642 og 1646 er sperret på grunn av skader). I 1647 er han ikke lenger med i listene. Ved Fågelsjö, ikke langt fra Sandsjö, ligger det ei myr som heter Mulikka.

Steffen Pålsen var sannsynligvis født ca. 1600 på gården Mulikka i Pääjärvi i Saarijärvi kommune nord for Jyväskylä. Saarijärvi kommune er en del av det gamle Laukaa sogn.

 

Fra Orsa dombok 1636: Staffan Pålsson i Sandsiö, född i Lauka Sochn i Mulkamäke. Hadhe intet Pass Vthan sadhe Sigh cancell. Welborne Axel Oxenstierna tagit hans Pass han hadhe ifrå Finland, när han det H: ns Nådhe Præsenterade.




Skilt til stedet Mullikka ved Fågelsjö i Orsa Finnmark. Ikke langt fra Sandsjö. Foto: Maud Wedin.

Steffen Pålsen Mulikkas barn

Pål Steffensen
Pål kan ha vært født rundt 1620 og tjente hos Per Larsson Pennainen i Mangen på Vitsands Finnskog. Han, Mats Lukasson og Per Persson Pennainen fant på vinteren 1648 året et elgspor da de skulle hente høy i Mosshöjden. De fulgte sporet og skjøt elgen i Södra Finnskoga. Da de hadde slått leir for kvelden, kom det noen svensker på besøk. Etter at de hadde sovnet angrep svenskene. Per Persson Pennainen ble drept. Mats Lukasson ble så skadd at han forfrøs beina og måtte amputere ved knærne.[17]Karl Lehmoinen i Bograngen fortalte samme historie til Gottlund i 1821.[18] Han kalte en av jegerne Mulikka. Vi kjenner ingen sikre barn etter Pål. Det er ukjent hvor det ble av ham, men en Pål Steffensen holdt i 1686 til ved «Mangenstrand» i Nes på grensen mot Aurskog. Hans sønn opplyste at faren var oppvokst hos sine foreldre «her i riket», noe som tyder på tidlig ankomst.[19] Kanskje kan også Mollidalen i de tidlige finneområdene i Aurskog ha sin rot i Mulikka?

Steffen Steffensen
Han kan ha overtatt Vålberget så tidlig som 1650, men det er vanskelig å vite sikkert ettersom alle brukerne (minst 4) over en 30-40 årsperiode het Steffen. Han var sannsynligvis også født på 1620-tallet. Steffen var gift med Annika Persdatter Pennainen som var datter av ovennevnte Per Larsson Pennainen i Mangen. Steffen døde ca. 1678. Annika Persdatter giftet seg deretter med en ny Steffen: Steffen Persen Räisäinen fra Lauvhaugen. Samtidig ble gården delt slik at hennes sønn i første ekteskap, Steffen Steffensen d.y. tok over den vestre delen. Kjente barn: Anders 165(0) g.m. Karin Pålsdotter Liukkoinen fra Borrsjön i Gräsmark, datter uten kjent navn 165(2) gift med Bengt Jönsson Rintainen, Berte g.m. Anders Andersson Hämäläinen fra Röjden i Södra Finnskoga, Annika 165(5) g.m. Ola Persen Räisäinen fra Lauvhaugen (Räisälä) – til Tvengsberget, Steffen 1662 g.m. Annika Tomasdatter Räisäinen fra Lauvhaugen, Mattis g.m. Arvidsdotter i Västra Ämtervik- til Västra Berga der og Henrik 1673 g. m. Elin Eriksdotter (Suhoinen) til Kalneset på Grue Finnskog. I tillegg kan Margrete Steffensdatter som døde i Karlstorpet i 1725 ha vært datter her.  

Henrik Steffensen
Henrik Mulik i Röjdoset ble innstevnet til tinget i Fryksdals härad på vårtinget i 1682.[20] Röjdoset ligger rundt to kilometer i luftlinje fra Vålberget i Östmark på svensk side. I 1707 ble Henrik Mullich nevnt på et ting i Grue, uten stedsangivelse, i følge tingboka for Solør og Østerdalen. Det kan også dreie seg om en brorsønn, ettersom broren Steffen (se over) hadde en sønn Henrik på riktig alder. Denne Henrik ble omtrent på denne tida bruker av Kalneset noen kilometer vest for Vålberget. Det er sannsynlig at Gjertrud Henriksdatter, gift med Pål Henriksen Paalainen, var datter av Henrik. I følge finnemanntallet fra 1686 var hun født i Vålberget, 28 år gammel og dermed født ca. 1656.[21]   

Erik Steffensen
På høsttinget til Fryksdals härad i 1662 ble «Erich Stephanson i Rygden i Norigie» dømt for lönskaläge (leiermål) med Ingrid Matsdotter fra Västra Berga i Lysvik sogn. Det er mest sannsynlig at Erik var sønn av Steffen Pålsen. I 1662 var det ikke andre gårder på norsk side ved Røgden enn Vålberget. Videre skjebne ikke undersøkt.

Annika Steffensdatter
I Finnemanntallet fra 1686 finner vi under Risberget på Våler Finnskog «Annichen Stephens datter Mulig» 45 år gammel og født av finske foreldre i «Oersøe» (Orsa) sogn i Sverige.[22] Annika hadde først vært gift med Ola Olsen Tossavainen som var en av rydningsmennene i Risberget. Han døde i 1671 og hun ble raskt gift på nytt med en tidligere nabo. Den nye ektemannen, Anders Eriksson Purainen, var vokst opp i Röjdoset (Purala) på svenskesida ved Røgden et par kilometer fra Vålberget, så de hadde nok kjent hverandre i mange år. Annika hadde seks kjente barn og mange slektsforskere kan føre sine aner tilbake til henne. Med Ola Tossavainen: Ola 1660 g.m. Karin Pålsdotter f. i Fryksdalen, Berte 1664 g.m. Anders Henriksen Himainen fra Galåsen i Trysil, Kari 1667, Lisbet 1671 g.m. Henrik Tomasson Havuinen fra Kringsberget (se avsnittet Ukjent Steffensdatter 1 lenger ned). Med Anders Eriksen Purainen: Gjertrud 1677 g.m. Henrik Henriksen Himainen fra Galåsen i Trysil og Kari 1680 g.m. Johan Danielsson Veteläinen fra Medskogen i Södra Finnskoga.[23]        

Usikker Steffensdatter 1
På høsttinget til Älvdals härad i 1702 kom det opp en sak om jordkjøp i Skallbäcken der det går fram at Lisbet Olsdotter (Tossavainen) var søskenbarn med Tomas Pålsson (Lehmoinen).[24] Lisbets foreldre var ovennevnte Annika Steffensdatter og Ola Olsen Tossavainen. Tomas Pålsson var sønn av Pål Olsson Lehmoinen i Skallbäcken. Det betyr at mora til Tomas må ha vært søster av Annika Steffensdatter Mulikka eller Ola Olsen Tossavainen. En Steffen «Koe» er nevnt i Vålberget i 1672 og en Pål «Koo» er nevnt der i 1673. Disse to beleggene kan peke i retning av at Tomas Pålssons mor var en Mulikka. Se for øvrig artikkel av Willy M. Faldaas i Næverkonten nr. 1 1997 som berører dette slektskapet.[25] 

Usikker Steffensdatter 2
Erik Klemetsen Porkka som bebodde Øyern på Brandval Finnskog fra tidlig 1660-tall[26]var gift med ei søster av unge Steffen som i 1674 var bruker i Smedtorpet.[27]Jeg skrev i min artikkel om slekta Porkka i Finnkultur nr. 4 2010 at unge Steffen var en Mulikka, selv om det ikke er mulig å bevise at det var slik. I finnemanntallet fra 1686 kalles den tidligere brukeren av Smedtorpet (Fensjøen i originalen) Steffen Steffensen «Kais». Det har ikke vært mulig å finne ut hvilket slektsnavn Kais er avledet fra, eller å identifisere denne Steffen Steffensen. I 1669 står det to Steffen Steffensen samtidig i skattelistene. Dersom dette ikke er en feil i originalen, kan det forklares på to måter. Enten var disse personene ikke nært beslektet i det hele tatt, ellers var de far og sønn. Vi kjenner en sønn av Steffen Steffensen Mulikka født så seint som 1662 som det ikke kan være. Dersom Steffen Steffensen var gift to ganger, kan han ha hatt en Steffen også i første ekteskap. Det er også mulig at Steffen Pålsen Mulikka kan ha hatt to sønner med likt navn i to forskjellige ekteskap. Det var ikke så uvanlig med like navn på enkelte barn i forskjellige kull. En Steffen i første kull kan ha blitt løst ut da faren skulle gifte seg på nytt.

Følgende punkter kan tale for at denne Steffen var identisk med Steffen Steffensen Mulikka:   

- Ola Eriksen Porkka bygslet Bingen på vestsida i Brandval av presten Lars Grue i 1672. Han fortalte da at han var født «her i sognet». Han bør da ha vært over 20 år, noe som viser at hans far, Erik Klemetsen Porkka, var i Grue sogn allerede rundt 1650. På denne tida ble Øyern brukt av rydningsmannen Per «Pelle» Soikkainen. Sannsynligvis oppholdt Erik seg et annet sted enn i Øyern før han kom dit rundt 1660.
Erik Porkka ryddet tidlig på 1640-tallet Östra Mulltjärn på Östmarks Finnskog rett over grensen for Vålberget, men solgte torpet der etter seks skattefrie år og flyttet da sannsynligvis til Norge
- Husmannsplassen Porkkala under Vålberget kan ha fått sitt navn allerede på 1650-tallet fordi Erik Klemetsen Porkka var gift med ei Steffensdatter i Vålberget. I manntallene for 1657, 1658 og 1660 står både Per finne (Øyern) og Erik finne plassert slik i manntallene at de neppe har bodd på samme sted.
- Karl finne som nevnes sammen med lille Steffen og broren hans Henrik i 1674 kan stemme med Karl Matsson som tjente i Vålberget i 1686. Karl-navnet var sjelden på Finnskogen på 1670-tallet.

Følgende kan tale i mot en slik sammenheng:

- Det levde to Steffen Steffensen samtidig og den ene ble kalt «unge» og «lille» om hverandre. Dette stemmer ikke med de personene som er dokumentert i Mulikkafamilien til nå.
- Skriverens versjon av Steffen Steffensens slektnavn, «Kais» ligner ikke på Mulikka. Enkelte ganger kunne skriverne forvrenge et finsk navn til det ugjenkjennelige, men hvis dette er en riktig versjon av navnet er ikke min antagelse riktig.

Andre med slektsnavnet Mulikka
I 1654 ankom Pål Jönsson Mulikka Nya Sverige og Delaware i USA med seilskipet Örnen. Peter Stebbins Craig forsket i store deler av sitt liv på den gamle befolkningen i Delaware Valley, og har skrevet av viktige dokumenter som hjelper oss som bor langt unna med å få tilgang til gamle opplysninger. Erik Pålsson brukte Mullica som etternavn, og hans to sønner Erik og Johan slo seg etter hvert ned i det som skulle bli til byen Mullica Hill i New Jersey et par mil fra Delaware River. Erik Pålsson oppga i manntallet for 1693 at han var født 1636 i Mora i Sverige. Det finnes flere steder som heter Mora, så det er litt usikkert hvor dette stedet lå. Pål Jönsson flyttet seinere til Maryland lenger vest, mens sønnen Erik ble igjen. Erik slo seg etter hvert ned og grunnla Mullica Township og ga navn til Mullica River som munner ut ved Atlantic City. Erik hadde åtte barn: Anna 1668, Anders 1670, Olof 1673, Erik 1675, John 1677, Helena 1680, Katarina 1682 og Staffan 1684.[28]  



Mullica Hill i New Jersey har navn fra Erik Eriksson Mulikka f. 1675. Foto: Jan Myhrvold



Sønnen Anders flyttet også til Maryland og har stor etterslekt, deriblant Ralph Poulson fra Cleveland i Ohio.  

Da jeg besøkte Mullica Hill høsten 2012 fikk jeg en sjanse til å lese en kopi av den gamle kirkeboka til Holy Trinity Church i Swedesborough. Her var det flere innførsler av folk med navnet Mullica, og Staffan (født 1684) var ett av navnene jeg så.



Staphan Mulicka i kirkeboka fra 1714 som tilhører Holy Trinity Church i Swedesboro, New Jersey

Mulikka i Finland
I dag bruker ingen slektsnavnet Mulikka i Finland. Jeg har spurt finner som har trukket på smilebåndet når jeg har nevnt dette som slektsnavn. Kanskje er det koblingen til ungokse som gjør at navnet har gått ut av bruk, ellers har folk flyttet til områder av Finland der bruken av slektsnavn var mindre vanlig. Likevel finnes det folk med aner til Antti Mulikka som står i skattelister (mantalslängder) for Karanka i det gamle Rautalampi på fra 1564 til 1597. Karanka ble seinere en del av Laukaa sogn og tilhører i dag Saarijärvi. I dag ligger det fremdeles en gård som heter Mulikka ligger i grenda Pääjärvi.

Andre som har skrevet om Mulikka
Erik Harmen Falch (tidl. Erik Lie) skrev i 1997 om opphavet til slektene Mulikka og Tossavainen i Solør Slektshistorielags medlemsblad Slækt & Slekt.[29] Asko Vuorinen i Finland har skrevet boka Descendants of Antti Mulikka. Han kommer også inn på både de skandinaviske og de amerikanske greinene av slekta.[30] Olov Olovsson[31] har behandlet Mulikka i sine gjennomganger av finske slektsnavn.

Nyere forskning
Jeg fikk for flere år siden et tips av den finske slektsforskeren Tommy Koukka om at det hadde levd en Antti Mulikka på gården Karanka nordvest for nåtidens Laukaa sogn. Han ga meg referanser direkte til det finske Generalregisteret som er systematiske avskrifter av skattelister utført av de finske arkivmyndighetene. Tommy stammer selv fra Antti Mulikka. Seinere har jeg kommet i kontakt med Asko Vuorinen som har skrevet om Antti Mulikkas etterkommere (se forrige avsnitt), og Ralph Poulson i USA som har slektsforsket hele sitt voksne liv og har registrert mange av Mulikka-etterkommerne der borte.



Antti Mulikka i Karanka i årene 1580-1589 i det finske Generalregisteret.

Når vi benytter DNA-testing kombinert med slektsforskning tar vi i bruk ny teknologi og får fysiske bevis på slektskap. Spesielt er Y-DNA-tester gode til å fastslå om forskjellige slektsgreiner eller personer med samme etternavn er beslektet. Forutsetningen for å kunne bruke DNA-testene på dette området, er at det finnes mannlige etterkommere med ubrutt mannslinje tilbake til en stamfar. Da vi satte i gang med de første DNA-testene i 2011, visste vi ikke at det kunne være mulig å koble Mulikka-slekta tilbake til Finland. Rolf Arvid Moen fra Samuelsmoen på Grue Finnskog har mannslinje tilbake til Henrik Steffensen Mulikka som slo seg ned på Kalneset 1700-1710. Videre går Rolfs linje tilbake til Steffen Pålsen. Da Rolfs resultater kom, hadde han nesten bare finske treff, men ingen Mulikka sto på trefflista.

Sommeren 2012 besøkte jeg Michael Waalberg som er 10. generasjon Mulikka i Vålberget. Da vi mottok hans resultater på høsten samme år, viste testen hans, ikke overraskende, at nærmeste DNA-slektning var Rolf Arvid Moen. Nærmere jul oppdaget jeg at det hadde kommet nye resultater. Nå hadde en finne ved navn Juhani Pesola fått resultatene fra sin test, og de ga treff på Rolf Arvids og Michaels tester. Genetisk avvik på 67 markører var 1 på Rolf Arvids test og 2 på Michaels. Det viktigste var at han eldste stamfar på mannslinja var oppgitt til Anti Mulikka. I vinter fikk vi også resultatene fra Ralph Eugene Poulsson som har mannslinje til Pål Jönsson Mulikka som reiste til Delaware på 1650-tallet. Testen hans la seg pent inn sammen med de andre tre testene. Slik ser Rolf Arvids treffliste på 67-markører ut i dag:



Resultatsiden med DNA-treff for Rolf Arvid Moens DNA test i dag. Hans haplogruppe er N1c1 og undergruppen N-M178. 

Testresultatene viser at alle disse personene har felles stamfar på sine mannslinjer. DNA-testen alene kan ikke fastslå hvem denne stamfaren er, og linjene kunne tenkes å møtes mye lenger tilbake enn på Antti Mulikka. I slike tilfeller er de slektsforskermessige undersøkelsene meget viktige. Når vi kombinerer dette med slektstreet til de fire personene Rolf Arvid Moen, Michael Waalberg, Juhani Pesola og Ralph Poulsson blir det tydeligere. John Todd Blair kan også stamme fra Antti Mulikka, men vi kjenner ikke anene hans lenger enn til seint 1700-tall i Virginia i USA. Han stammer ganske sikkert fra Nya Sverige, for det var nesten ikke utvandring fra Norden til USA før 1850.



Michael Waalberg er 10. generasjon Mulikka i Vålberget. Foto: Jan Myhrvold.




Etterkommere etter Antti Mulikka som er DNA-testet

c. 1540 Karanka (Mulikka), Saarijärvi (FI)
|______________________________________________________________________   
|                                                                                                                                                                  |
Paavo A. Mulikka                                                                                                                                 Juho A. Mulikka              
c. 1580 Karanka, Saarijärvi (FI)                                                                                                          c. 1580 Mulikka (FI)

|_________________________________________________                                               |                            
|                                                                                                                 |                                               |
Steffen Pålsen Mulikka                                                                       Paavo P. Mulikka                 Pål J. Mulikka   
c. 1600 Mulikanmäki, Saarijärvi (FI)                                               c. 1597 Mulikka (FI)            c. 1605 Mulikka (FI)
1636-1645 i Sandsjö, Orsa Finnmark (SE)                                      |                                                1654-> Delaware                           
1646-> Vålberget, Grue Finnskog (NO)                                         |                                                |                            
|                                                                                                                |                                                |
Staffan Staffansson Mulikka                                                            Yrjö P. Mulikka                     Anders P. Mulikka
c. 1630 - c. 1678 Vålberget                                                              c. 1630 Mulikka (FI)             c. 1640 Sverige
|_________________                                                                       |                                                 Til Nya Sverige (US)
|                                        |                                                                      |                                                 |
Steffen S Mulikka        Henrik Steffensen Mulikka                      Erkki Y. Mulikka                  Jonas Poulson   
c. 1662, Vålberget        c. 1673 til Kalneset                                   c. 1660 Mulikka (FI)             c. 1673, Delaware (US)
|                                        |                                                                      |                                                 |             
Steffen S Mulikka        Mattis Henriksen Mulikka                       Paavo E. Mulikka                  Cornelius Poulson
c. 1700–1783                c. 1706-1773,  Kalneset                           1704 Kuoppala,Saarijärvi    1694, Maryland (US)
|                                        |                                                                      |                                                 |
:                                        :                                                                     Heikki P. Keisari                   :
|                                        |                                                                     1726 Keisari, Soini                |
Michael Waalberg       August J. Moen                                          |                                                 Oscar O Poulson
1930                               1878 – 1938,  Samuelsmoen                    :                                                 1884, Ohio (US)
                                        |                                                                      |                                                  |
                                        Rolf Moen                                                   Juho F. Pesola                          Ralph Poulsson sr.                                            
                                        
1930 – 2002,  Samuelsmoen                    c. 1822                                      1907, Ohio (US)
                                        |                                                                      :                                                  |
                                        Rolf Arvid Moen, 1960                            :                                                  Ralph Poulsson jr.                                                                                                      
                                                                                                               
Juhani Pesola                          1934, Ohio (US)
                                                                                                                c. 1955

Seinere forekomster av slektsnavnet

Carl Axel Gottlund gjorde en stor innsats for skogfinske etterkommere da han i 1821 reiste rundt og dokumenterte den skogfinske minoriteten langs grensen mellom østre Hedmark og vestre Värmland. Han snakket med folk på finsk og skrev ned finnenes slektsnavn på gårdene han besøkte. Vi kan finne nyttig informasjon om gårds- og slektsnavn både i hans dagbok, i de svenske kirkebøkenes husforhørslister og i et eget dokument som han kalte Folkmängden på Finnskogarne. I sistnevnte alene registrerte han 187 finske slektsnavn hvorav de aller fleste også eksisterer eller har eksistert i Finland. I sognene langs grensen ble 2892 personer nedtegnet med sitt slektsnavn. I denne oversikten er stort sett bare voksne tatt med.

Det er registrert 32 personer med slektsnavnet Mulikka i Folkmängden på Finnskogarne. Disse personene var fordelt på følgende 18 gårder:


Gård/torp

Datidens sogn

Geografisk område nå

Askosberget

Grue

Grue Finnskog

Bolneset

Grue

Brandval Finnskog

Bråten

Grue

Grue Finnskog

Dypåsen

Dalby

Södra Finnskoga

Fagerberget

Fryksände

Vitsand

Frysjøberget

Grue

Grue

Grasberget

Grue

Brandval Finnskog

Kalneset

Grue

Grue Finnskog

Kindsjön

Dalby

Södra Finnskoga

Kirkesjøberget

Grue

Grue Finnskog

Kringsberget

Dalby

Södra Finnskoga

Lauvhaugen

Grue

Grue Finnskog

Lintorpet

Grue

Grue Finnskog

Norra Åskagsberg

Östmark

Östmark

Rotneberget

Grue

Grue Finnskog

Svenshöjden

Östmark

Östmark

Tvengsberget

Grue

Grue Finnskog

Vålberget

Grue

Grue Finnskog


I dag eksisterer det ikke lenger noen som bruker slektsnavnet Mulikka i Finland. Tidlig i august 2014 ble det arrangert 450-årsjubileum for Anders Mulikkas bygging av gården Riekko i Karanka, så Mulikkanavnet er ikke glemt. Navnet finnes i USA, men det ser ut til at navnebærerne er av italiensk avstamning. Navnet finnes i Italia helt uavhengig av det finske navnet.


Forkortelser
SAH: Statsarkivet i Hamar.
SRA: Det svenske riksarkivet, Stockholm.
VA: Värmlandsarkiv, Karlstad.
GHR: Göta Hovrätt.
NRA: Det norskeRiksarkivet, Oslo
SHR: Svea Hovrätt
SØSS: Solør og Østerdalen sorenskriverembete.



[1] NRA, Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, Grue sogn, kontribusjon og jordebok 1651.

[2] SAH, Solør og Østerdalen sorenskriveri, tingbok Solør og Østerdalen nr. 4, pag. 19r.

[3] Gottlund, Carl Axel, Dagbok öfver dess vandringar på Vermlands och Solörs Finnskogar

[4] SRA, Göta Hovrätt (GHR), Advokatfiskalen Värmlands län, renoverade domböcker 1664-1665 (EVIIAAAL:10), side 140.

[5] Ibidem.

[6] Ibidem.

[7] SAH, Solør og Østerdalen sorenskriveri, tingbok Solør og Østerdalen nr. 10, pag. 30v ff.

[8] SAH, Solør og Østerdalen sorenskriveri, tingbok Solør og Østerdalen nr. 12, pag. 43v.

[9] VA, Sunne kyrkoarkiv, Vigselbok 1669-1681 (E:1), side 206.

[10] SAH, Solør og Østerdalen sorenskriveri, tingbok Solør og Østerdalen nr. 21, pag. 135.

[11] Opsahl, Erik & Winge, Harald (utgivere), Finnemanntallet 1686, utgitt gjennom Norsk Historisk Kjeldeskrift-institutt for Kjeldeskriftsfondet. Oslo 1990, side 113.

[12] VA, Fryksdals häradsrätts arkiv, Fryksdals härads dombok 1683-1689 (Aia:5), pag. 198r.

[13] NRA, Rentekammeret, stiftsamtstueregnskaper, Akershus stiftsamt, Grue sogn, leilendingsskatt 1669.

[14] NRA, Rentekammeret, fogderegnskaper, Solør, Odal og Østerdal fogderi, Grue sogn, tiendeskatt 1678

[15] SAH, Solør og Østerdalen sorenskriveri, tingbok Solør og Østerdalen nr. 59, fol 64v ff: Den 17/8 1735: Av provene går det blant annet fram at Steffen Persen hadde hogd bråte i et skogområde kalt Karokangas (Karhukangas - bjørnmoen) ca. 1685, med tillatelse fra sin far, Per Larsen, i Lauvhaugen. I følge et annet vitne skjedde dette under Gyldenløvefeiden, mens han fremdeles var ugift.

[16] SRA, Svea Hovrätts arkiv, Advokatfiskalen Kopparbergs län, renoverade domböcker 1636-1641(EXIe:2722), pag. 529v.

[17] SRA, Göta Hovrätt, Advokatfiskalens arkiv, renoverade domböcker Värmland 1647-1649(EVIIAAAL:4), side 348.

[18] Gottlund, C. A., Dagbok 1821, Gruetunet museum, Malung 1986, side 185.

[19] Opsahl, Erik & Winge, Harald (utgivere), Finnemanntallet 1686, utgitt gjennom Norsk Historisk Kjeldeskrift-institutt for Kjeldeskriftsfondet. Oslo 1990, side 36 f.

[20] VA, Fryksdals häradsrätts arkiv, Fryksdals härads dombok 1676-1682 (Aia:4), pag. 123r.

[21] Ibidem, side 95.

[22] Opsahl, Erik & Winge, Harald (utgivere), Finnemanntallet 1686, utgitt gjennom Norsk Historisk Kjeldeskrift-institutt for Kjeldeskriftsfondet. Oslo 1990, side 113.

[23] Alle barnas aldre er hentet fra Finnemanntallet 1686.

[24] VA, Älvdals häradsrätts arkiv, Älvdals härads dombok 1698-1705 (Aia:6), ikke paginert.

[25] Faldaas, Willy M., Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet som originalest – et forsøk på oppklaring av slektsproblemer i Skallbäcken i Södra Finnskoga, i Næverkonten 1 1997, side 22.

[26] I følge finnemanntallet fra 1686 fikk han bygselbrev på Øyern av fogd Morten Nilsen som var fogd i perioden 1661-1664.

[27] SAH, Solør og Østerdalen sorenskriveri, tingbok Solør og Østerdalen nr. 13, fol 19v: Den 10. juli 1674:

[28] Stebbins Craig, Peter, The 1693 Census of the Swedes on the Delaware, 1993, side 49.

[29] Lie, Erik, Om opphavet til Mulikka og Tossavainen, i Slækt & Slekt nr. 2 1997, side 4.

[30] Vuorinen, Asko, Antti Mulikka and his descendants (e-bok), http://www.askovuorinen.fi/page15.php

[31] Olovsson, Olov, Finska släktnamn i mellersta Sverige och Norge, Torsby 1979, side 45.