Hvor mange barn fikk Gottlund på Finnskogen?

Jan Myhrvold

 

 

Første gang publisert i Finnkultur nr. 2 i 2011.

Med alle erotiske beskrivelser i de opprinnelig chiffrerte notene, er det naturlig at lesere av Gottlunds dagbok fra 1821 har fundert på hvor mange barn han må ha etterlatt seg på Finnskogen.

Slike tanker ble også luftet i plenum under Gottlundseminaret som nettverket FINNSAM arrangerte på Hanaholmen utenfor Helsingfors våren 2009. Til og med Risto Pulkkinen, som skrev en doktoravhandling om Gottlund i 2003, var enig i at dette virket sannsynlig.

Ettersom jeg påstod at dette slett ikke var så sannsynlig og at ingen barn var kjent etter Gottlunds nærkontakt med våre skogfinske formødre, ble jeg bedt om å dokumentere mine påstander og publisere resultatet.

Den 25 år gamle Carl Axel Gottlund besøkte på høsten 1821 Finnskogen for å finne ut mer om den finske befolkningen der. Han var innom begge sider av grensen fra Mangskog og Vinger Finnskog i sør til Åsnes Finnskog og Norra Finnskoga i nord. Også de sørlige finnskogene sør for Arvika ble besøkt. I sin dagbok kodet han enkelte kommentarer for å holde innholdet privat, og det er i disse notene at de omtalte opplysningene ligger. Den chiffrerte teksten inneholder blant annet en god del detaljerte beskrivelser av erotiske opplevelser. Gottlunds dagbøker oppbevares i arkivet til Det Finska Litteratursällskapet i Helsingfors.   

Det har vært hevdet at notene er fri fantasi. Risto Pulkkinen konkluderer i sin doktoravhandling, Vastavirtaan - C.A. Gottlund 1800-luvun suomalaisena toisinajattelijana: psykobiografinen tutkimus fra 2003, med at Gottlund også beskrev sine nederlag og at notene derfor virker troverdige. Flere steder forteller Gottlund dessuten om jenter som ikke ville være med på leken.

Av de nærmere 150 chiffrerte notene bak i dagboka[1] er det overraskende nok bare 15-20 noter om beskriver seksuell aktivitet. Han beskriver totalt 10 gjennomførte samleier fra 2. september til 28. november 1821. For å undersøke resultatet av samleiene, har det vært nødvendig å saumfare kirkebøkene for å vurdere fødsler ni måneder etter hendelsen. En tilsvarende undersøkelse av husforhørene for de gårdene jentene bodde på er også foretatt. Tabellen under gir en oversikt over hendelsene og når eventuelle barn ville blitt født. 

Nr.

Side

Tidspunkt

Normal termin

Med hvem

1

71

2. september 1821

2. juni -22

Ukjent i Södra Ängen

2

85

5. september 1821

5. juni -22

Karin i Södra Ängen

3

88

8. september 1821

8. juni -22

Märta i Ulvsjön, fra Salungen

4

128

24.september 1821

24. juni -22

Elli fra Stenbråten (Vinger Finnskog)

5

137

28. september 1821

28. juni -22

Maja Kukkoinen fra Riitaho i Gräsmark

6

138

2. oktober 1821

2. juli -22

Piga i Prästbol

7

147

11. oktober 1821

11. juli -22

Lisa i den ”andra” gården

8

156

17. oktober 1821

17. juli -22

Annika, vertens datter

9

217

4. november 1821

4. august -22

"Bigan" från andra gården

10

308

28. november 1821

28. august -22

Piga hos Anders Hansson Valkoinen

I dag antas det at et par som forsøker å få barn omtrent har ca. 25 % sjanse for å lykkes i løpet av en måned. De 10 samleiene skulle således kunne resultert i 2,5 barn, men dette tallet gjelder når parene ønsker å få barn. Gottlunds sexpartnere var ugifte og ønsket ikke barn, samleiene skjedde kun en gang og på tilfeldige tidspunkt, slik at sjansen for graviditet var vesentlig mye enn 25 %.

I neste kapittel går jeg gjennom de 10 potensielle barnemødrene og vurderer muligheten for at de fødte barn som Gottlund var far til.

Södra Ängen 2. september 1821 (nr. 1)
Gottlund forteller her om oppholdet i Södra Ängen på den søndre delen av Gräsmarks Finnskog. Det er ikke mulig å identifisere partneren hans ut fra det som står i dagboka, men det er likevel mulig å undersøke om noen av de unge kvinnene i Södra Ängen fikk barn i perioden mai – juli i 1822. Å føde barn utenom ekteskap var så alvorlig at det ble registrert av presten som var nøye med å notere at barnet var utenomekteskapelig i husförhörene (lister som viser hele menigheten sortert på gårder, husholdninger og familier) og i blant døpte i kirkebøkene. Kirkens kontroll var streng og det var vanskelig å slippe unna med ureglementerte fødsler.

Følgende unge kvinner bodde i Södra Ängen i 1821

Malin Henriksdotter

1794

Maria Henriksdotter

1802

Maria Matsdotter

1800

Lisa Matsdotter

1802

Karin Matsdotter

1802

Selv om noen av de ovennevnte flyttet litt på seg er alle mulige å følge i kirkebøkene fram til 1822. Det står ingen kvinner med utenomekteskapelige barn i husforhørene for Södra Ängen, og det står heller ingen utenomekteskapelige barn blant døpte i perioden mai til juli 1822. Konklusjon: Ingen barn.

Södra Ängen på Gräsmarks Finnskog 5. september 1821 (nr. 2)
Karin som Gottlund var i sengehalmen med, var Karin Matsdotter Ikoinen født 1802 i Södra Ängen. Karin har ingen kommentarer knyttet til seg i kirkebøkene som tyder på at hun har født utenomekteskapelige barn. Hun er en av de unge kvinnene nevnt under nr. 1 og undersøkelsen der gjelder også for Karin. Hun ble gift med Erik Henriksson i Södra Ängen 2. september 1822. Konklusjon: Ingen barn.

Ulvsjön i Gräsmarks Finnskog 8. september 1821 (nr. 3)
Her traff Gottlund Märta fra Salungen. Hennes navn var Märta Olsdotter og hun var født i 1801. Vi finner Märta igjen i husforhøret for Ulvsjön i 1822 på side 308 uten noen form for anmerkninger. Konklusjon: Ingen barn.

Stenbråten på Vinger Finnskog 24. september 1821 (nr. 4)
Gottlund møtte «Elli» fra Stenbråten og deres nærkontakt kunne resultert i barn. Jeg har ikke lyktes i å identifisere Eli, men ingen Eli eller Elli fikk i følge kirkebøkene barn i Vinger sogn på relevant tidspunkt. Konklusjon: Ingen barn.

Riitaho på Gräsmarks Finnskog 28. september 1821 (nr. 5)
Gottlund var fascinert av Maja Kukkoinen fra Riitaho (Sälsjön). Majas fulle navn var Maria Eriksdotter Kukkoinen og hun var født i 1801. Maja finner vi igjen sammen med sine foreldre i Riitaho (side 224 i husforhøret) og som tjenestejente i Långjohanstorp (side 142 i husforhøret). Ingen av stedene står det noe om at hun har født barn. Konklusjon: Ingen barn.

Prästbol i Gräsmark 2. oktober 1821 (nr. 6)
Jeg har ikke klart å finne ut hvem han traff i Prästbol. Gottlund kommenterer i dagboka at han trodde hun var gravid da han lå med henne. Et barn unnfanget den 2. oktober skal normalt fødes ca. 2. juli året etter. I løpet av juni og juli i 1822 ble det født 12 barn i Gräsmark. Ingen av dem var født utenom ekteskap og ingen av dem hadde mødre med passende navn. Ingen av de 12 barna ble født i Uddheden eller Brandsbol som er de gårdene Gottlund kan ha ment når han kalte gården Prästbol. Det er heller ingen barn født i 1822 med i husforhøret som går fra 1819 til 1823 på disse gårdene. Konklusjon: Ingen barn.

Mangen på Gräsmarks Finnskog 11. oktober 1822 (nr. 7)
Gottlund møtte her Lisa «i den andra gården». Gottlund bodde i den øvre gården. Lisa er identisk med Lisa Matsdotter Ikoinen (f. 1802) fra Södra Ängen. Hun var tvillingsøster av Karin (nr. 2) og tjente en stund i Mangen på denne tida. På side 180 i husforhøret 1819-23 for Mangen kan vi se at Lisa flyttet tilbake til Södra Ängen i 1822. I husforøret for Södra Ängen vet vi fra før (nr. 1) at det ikke står noe som kan tyde på barnefødsel. Lisa ble i 1823 gift med Olof Eriksson. Konklusjon: Ingen barn.

Norra Lekvattnet 17. oktober 1821 (nr. 8)
Gottlund traff her vertens datter Annika. Vertens navn var Mats Hämäläinen. Annika er identisk med Annika Matsdotter Hämäläinen født 1800. Hun fikk ikke barn i 1822 i følge fødsels- og dåpsbøker, eller husforhør for Fryksände som Lekvattnet tilhørte på denne tida. Konklusjon: Ingen barn.

Kronskogen (Ruumunmaa) på Östmarks Finnskog 4. november 1821 (nr. 9)
Møtet med «bigan från andra gården» er ikke like enkelt å utrede som de fleste foregående. Den ande gården var Staffan Eriksson Kiiskinens gård ettersom Gottlund forteller at han var gjest i Lehmoinens gård i Ruumunmaa. På side 303 i Östmarks husforhør 1821-27 kan vi se at hans navn var Henrik Henriksson og at han var født 1767. I «andra gården» bodde det i husforhørsperioden fire unge kvinner som kan ha vært «bigan». Det er derfor nødvendig å følge alle for å fastslå om de fikk barn.

Kerstin Persdotter (f. 1796) bodde her fram til hun ble gift med Halsten Olsson (f. 1794) i 1823. Kerstin fikk ingen barn i 1822.  

Karin Jansdotter (f. 1798) flyttet til Södra Björntjärnshöjden i 1822. Hun tjente der til i 1824 da hun flyttet til Glebacken og giftet seg med Johan Matsson Sikainen (f. 1801) der. Karin fikk ingen barn i 1822.

Ingeborg Olsdotter (f. 1801) bodde her til i 1824 da hun flyttet til Häckfallet og ble gift med enkemannen Anders Bengtsson. Ingeborg fikk ingen barn i 1822.

Karin Matsdotter (f. 1800) står i husforhøret 1821-27 som tjenestejente på gården til Staffan Kiiskinen, men det går tydelig fram at hun kom dit først i 1826. Selv om hun er uaktuell kan det legges til at heller ikke hun fikk barn i 1822.

Konklusjon: Ingen «biga från andra gården» fikk barn med Gottlund.

Arnsjön på Östmarks Finnskog 28. november 1821 (nr. 10)
Under Gottlunds besøk i Arnsjön overnattet han hos Anders Hansson Valkoinen. Der traff han ei tjenestejente som han ikke har skrevet ned navnet på. Ettersom det var fire tjenestejenter hos Anders Valkoinen på denne tida, må vi også her gå gjennom bevegelsene til alle fire.

Marit Andersdotter (f. 1795) flyttet i 1822 tilbake til sin fars, Anders Jansson Räisäinens, gård i Rosastorp. Hun giftet seg i 1824 med Per Kristoffersson Kukkoinen fra Fäbacken (f. 1802). Marit fikk ingen barn i 1822.

Marit Matsdotter (f. 1792) flyttet fra Arnsjön til Mellmarkstorp i 1823. Hverken i Arnsjön eller i Mellmarkstorp kan vi se spor av barn født i 1822.

Karin Danielsdotter (f. 1804) ser ikke ut til å ha bodd hos Anders Hansson i 1821, men vi tar henne med for sikkerhets skyld. Hun fikk ingen barn i 1822.

Kerstin Andersdotter (f. 1800) bodde ikke i Arnsjön før i 1826, men tas med for sikkerhets skyld. Hun var også datter av Anders Jansson Räisäinen i Rosastorp. Kerstin er ikke oppført med barn på noen av disse stedene. Kerstin fikk ingen barn i 1822. Konklusjon: Ingen barn.

Etter en gjennomgang av alle tilfellene som kunne resultert i barn, er det klart at Gottlund ikke fikk etterkommere på Finnskogen. Ingen som har undersøkt saken tidligere har påstått det. Derimot har mange på et relativt uvitenskapelig grunnlag spekulert og spredt rykte derom.  Hvis det hadde eksistert etterkommere eller kjente barn av Gottlund, ville det vært kjent for lenge siden.  

 

[1] Gottlund, Carl Axel: Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821, Malung, 1986.