Jakten på Pekka Olainen og Valbyveltas eldste historie

Valbyvelta slik det så ut på Lindbloms tid Valbyvelta slik det så ut på Lindbloms tid Foto: Terje Audun Bredvold

Av Terje Audun Bredvold

Første gang publisert i Næverkonten nr. 1 - 1997

 

I Åsnesboka bind I side 200 står det angående Valbyvelta på Åsnes Finnskog (gårdsnummer 26) at rydningsmannen het Pekka Olainen (Peder eller Per Olsen) og at han kom hit med ei ku og litt rug. Slektstradisjonene sier videre at Pekka kom dit ca. 1720. Åsnesboka sier at Pekka levde i 1798 og at de to første brukerne ble over 90 år gamle. Det vises også til ei mappe, som blir oppbevart på Glomdalsmuseet.  Kilden til disse opplysningene var en av Pekkas etterkommere, Evald Udnæseth.  Det har i mange år pirret i meg for å prøve å finne ut om dette stemmer. Nå har jeg brukt litt tid på dette, uten å finne ut hvor Pekka kom fra, men en del interessant stoff har kommet frem. La oss starte med Valbyveltas historie:

Åsnesboka sier at Valby har vært en gård som nå er borte. I Øvre Solørs alminnelige historie 2. halvbind, side 682, hevder Håvard Skirbekk at Valbyvelta på lik linje med nabogården Utneset (Utnesom) er fra tiden før svartedauden. Jeg vet ikke hvor Skirbekk fant sine opplysninger, men både Valbyvelta og Utneset ligger ved veger som er mye eldre enn finneinnvandringen. Det er derfor ikke usannsynlig det Skirbekk hevdet. I så fall bør Valbyvelta ha blitt øde under svartedauden, husene falt ned og jordvegen vokst igjen med skog.



Valbyvelta slik det så ut på maleren Lindbloms tid. Foto: Terje Audun Bredvold

I mappa som ligger på Glomdalsmuseet trer historien bak dagens Valbyvelta relativt klart frem. Mappa er fra 1806 og gjelder Ole Pedersen Valbyveltas dødsbo. Det viser seg at Valbyvelta er en husmannsplass som eies av Ole Halvorsen Bjørneby, Syver Halvorsen Isaksætre og Ole Guttormsen Syversætre i fellesskap. Disse tre møtte opp og protesterte mot den takst som var gjort av rydnings- og bygningsarbeider. De hevdet at grunneierne hadde bygd opp plassen for avdøde! Så kommer det: «Stervboe Enken og de øvrige Boets Vedkommende svarede at Grundejerne har bygget 3 Huus, mens de øvrige Huuse samt Pladsens Oprydning har den afdøde selv forrettet». Det går også frem at innredningen i de tre hus som grunneierne har satt opp ble bekostet av avdøde. Grunneierne hevder at de øvrige hus på plassen er overflødighet og ønsker godtgjørelse for forbrukt skog. Det ble også fremlagt bygselseddel «in orginale» datert og tinglest 26. februar 1788.

Disse opplysningene peker klart i retning av at Ole Pedersen er rydningsmannen og at grunneierne hjalp ham i gang med å bygge de nødvendige hus. Når kom så Ole Pedersen til Valbyvelta og hvor kom han fra? Åsnesboka sier at plassen Valbyvelta ble skyldsatt til 3 kalvskinn og tilbygslet Halvor Olsen av generallandmåler Knoph. Like etter har Ole Pedersen overtatt gårdparten. I årene 1778-80 var Ole beskyldt for å ha solgt tømmer fra Husuberget m.m. Kirkebøkene avslører at Ole var der allerede 1. januar 1774 da sønnen Ole døpes. Dessuten døpes døtrene Olea 8. mars 1772 og Mari 28. mars 1769 bosted Sormmoen.  Sormmoen blir også brukt om området Hofgård Huatorpet, men her gjelder det helt sikkert Valbyvelta.

Åsnesboka blander litt sammen om skyldsettingen av 1776. Den 14. august 1776 ble Valbyvelta skyldsatt. Der står det at Halvor Olsen bygsler østre Husubekken og at Valbyvelta ligger på vestre side av Husubekken. Av skyldsettingen går det frem at Ole Pedersen kom dit i 1767 «og har siden av øde mark optaget, bebygget og opryddet dette sted». I 1776 kunne det sås to tønner bygg og blandingskorn og det kunne avles to vinterlass høy på plassen. I tillegg kunne det høstes åtte vinterlass høy på myrsloene ved Sorma, kalt «Sørm-Slaatterne». Det kunne føs fire store og 20 små dyr der. Det blir også opplyst at plassen er vel bebygget og at det er god leilighet til a rydde mer åkerland av god og bekvem jord i overflødighet! Plassen ble skyldsatt til tre kalvskinn.

Både dødsboet av 1806 og skyldsettingen av 1776 forteller oss helt klart at det ikke kom noen Pekka Olainen traskende til Valbyvelta for å rydde seg gård. Likevel kjøper Peder Olsen Valbyvelta plassen Kynneggen i 1793 av Anders Jøransen for 300 riksdaler. Peder selger, i følge Åsnesboka side 225, Kynneggen til Arne Graven. Skjøtet til Peder forteller at han er ungkar. Dette gjelder altså Ole Pedersens sønn. Han gifter seg i 1799 med Ingeborg Olsdatter Flobergshagen og flytter dit. Hun er selveier og har 2 barn fra før. Ole Pedersen var gift med Marte Pålsdatter.  I følge Åsnesboka bind II side 5 var Marte datter til Pål Håkonsen på Kagnes lille. Ole selger nemlig i 1772 sin kones 16/21 skinn i Kagnes lille til Anders Pålsen Kagnes lille. Merk at det står Valbyvelta samme året som kirkeboken sier Sormmoen. Jeg har ikke funnet flere par i kirkeboka som heter Marte Pålsdatter og Ole Pedersen i tidsperioden. I 1766 forlover Ole Pedersen Syversætre og Marte Pålsdatter Isaksætre seg. Den 10. oktober 1766 gifter Ole Pedersen og Marte Pålsdatter Sætre seg. I 1762 års Spesiel Mandtall var Marte hjemme på Kagnes Lille, men hun må senere ha tatt seg post på Isaksætre. I 1767 får de sitt første barn, Peder, og de nygifte bor da på Losmyrvelta. Ole var i 1762 tjenestekar på Syversætre, så de fikk kort frierveg da Marte kom til Isaksætre. Vi har foreløpig ikke sett tegn til finneblod, ingen faddere eller forlovere røper det. I Åsnesboka bind II på side 327 står det at Ole Pedersen Valbyvelta og hans ni barn er medarvinger i boet til Kristian Pedersen og Pernille Olsdatter Trangsrudmoen i følge skifte av 16. januar 1807. I 1801 bodde Pernille og Kristian i Flobergshagan. Pernille var innerst og skredder og Kristian var gevorben soldat og skredder. De var innerster hos Kristians nevø, Peder Olsen, fra Valbyvelta født på Losmyrvelta.

Etter å ha lett i kirkebøkene etter passende foreldre til de som er nevnt i skiftet etter Kristian, peker det seg ut en som bør være Pekka Olainen.  Nemlig den Peder Olsen som er husmann og innerst under under nordre Sætre (Isaksætre) i 1762. Han var gift med Olea Kristensdatter. I 1745 forlover Peder Olsen Keiserud og Olea Kristensdatter Trangsrud seg. De gifter seg samme år. De får mange barn sammen og flytter litt rundt: Ole f. 1746 på Trangsrud, Kristian f. 1747 d.o., Søren f. 1751 i Flissundet, Sigri f. 1753 d.o., Sigri f. 1755 d.o., Markus f. 1758 d.o. og Olea f. 1761 på Isaksætre.  Det kan ha vært flere barn. Alderen på de som lever ved folketellingen av 1801 passer bra inn her.

Alt dette gir signaler om at Pekka Olainen sannsynligvis var norsk. Navnene på barna peker kanskje mer i retning av navnetradisjonene rundt omradet de bor enn i retning av finsk herkomst.  Jeg er klar over at det var finner i tjeneste på garder nede i hovedbygda.  Disse kan selvfølgelig ha blitt husmenn f. eks under nordre Sætre og latt seg gli inn i det norske miljøet langt tidligere enn de inne på Finnskogene. Finnemanntallet av 1700 blir for mange år tilbake i tid fra 1745 til å hjelpe til med å løse denne saken. Hvis noen skulle finne feil i denne artikkelen eller komme lenger tilbake i tid, setter jeg pris på å bli informert om dette. Det er i hvert fall klart at Pekka Olainen aldri har ryddet Valbyvelta.


Valbyvelta i dag. Foto: Terje Audun Bredvold

 

 Artikkelen er redigert av Jan Myhrvold i 2014.