Finske slektsnavn og slekter i Karlstorpet 3

Av Jan Myhrvold

Publisert første gang i nr. 1 2002 av Slækt og slekt.
Publisert på fennia.nu 20020804.

Karvainen

Bærerne av Karvainen-navnet i 1821 ser alle ut til å stamme fra Erik Tomasson Karvainen (f ca 1640) som kjøpte seg inn i Södra Viggen ca 1685[1]. Selv om Erik ikke var rydningsmannen, fikk Södra Viggen sitt finske stedsnavn, Karvala, etter ham.

På norsk side har Gottlund notert Karvainen i Karlstorpet, Viker, Øyern, Revholtet, Vålberget og Lauvhaugen[2], mens slekta i 1821 var representert i Södra Viggen, Norra Viggen, Snårberget, Bjurberget, Mackaretjärn, Södra Röjdåsen, Norra Röjdåsen, Mulltjärn og Röjdoset[3] på svensk side av grensen.

Det kunne være naturlig å se Karvainen-forekomsten i Karlstorpet i sammenheng med Mattis Persen Karvainen som i 1821 oppholdt seg i Øyern og er beskrevet i Gottlunds dagbok[4], eller hans sønn Pekka Karvainen i Kalneset som er kjent for sin brevveksling med Gottlund i årene etter 1821. Pekka Karvainen var ikke i Kalneset så tidlig som 1821, og ingen av Mattis Persens etterkommere ser heller ut til å ha hatt noe med Karlstorpet å gjøre.

Jeg fikk under arbeid med de to første artiklene om Karlstorpet[5], en mistanke om at Karvainen kunne være den Henrik Henriksen som første gang stiger fram fra kildene med tilknytning til Karlstorpet da han giftet seg i 1810. Henrik oppholdt seg da i Tvengsberget. Da Henrik døde i Karlstorpet i 1833[6] ble hans alder vurdert til 73 år, dvs. født ca 1760. Verken i kirkebøkene for Grue eller i folketellinga 1801 fins det noen Henrik Henriksen som passer inn. Ettersom jeg lette etter en Karvainen, var det nå naturlig å rette fokus mot Norra Ny og Södra Viggen. Her finner vi en Henrik Henriksson født i 1762[7]. Henrik var fjerde generasjon etter Erik Tomasson Karvainen som er nevnt over. Men saken var ikke løst med dette. Selv om vi har en person som stemmer inn tidsmessig har vi enda ikke noe som knytter ham til Karlstorpet. Vi kan ha med to forskjellige personer å gjøre. Håpet var å finne noe i de svenske husforhørene som bekreftet sammenhengen med Karlstorpet. Henrik sto oppført ugift sammen med familien i Södra Viggen i husforhørene helt opp til århundreskiftet. Først i husforhøret for perioden 1800-1804 for Södra Viggen kom svaret: Ved siden av Henrik Henriksson f. 1762 har presten notert "flyttet til Norge"[8]. Personer fra Södra Viggen som reiste til Norge kom ofte først til Lauvhaugen eller Tvengsberget, som er de nærmeste plassene på Norsk side. Dette samsvarer med Henriks oppholdssted ved vielsen. Det er ikke mulig å komme nærmere en identifisering av Henrik Henriksson som en Karvainen enn dette, med mindre vi finner kilder som sier eksakt hvem som var hans foreldre og hvor Henrik kom fra. Det er likevel meget sannsynlig ut fra ovennevnte indisier at vi har med riktig mann å gjøre. Gottlund noterte dessverre ikke personnavnet på Karvainen i Karlstorpet, men ved å gå grundig gjennom alle familiene som levde her i 1821, og identifisere dem gradvis, har det latt seg gjøre å finne rett person.

Orainen
Foruten i Karlstorpet noterte Gottlund Orainen som slektsnavn i Orala (Aronstorpet), Viker, Svartberget (Vinger), Lauvhøgda, Trolovsbråten, Ronketorpet, Femoen, Tvengsberget, Hytjanstorpet og Rotneberget[9]. Som i Karvainenslekta stammer de fleste med Orainennavnet i 1821 fra en person, nemlig Samuel Henriksson Orainen (f. ca 1650) som etter et mord på Svensk side i 1692[10] rømte til Norge og slo seg ned i det som i dag kalles Aronstorpet (opprinnelig Oranstorpet) på Varaldskogen. Det har vært en del misforståelser rundt Samuel Henrikssons slektsnavn. Gottlunds opplysninger om ham var at han var en Nikarainen[11] var ikke riktige, men informantene har her blandet sammen de to slektene, kanskje fordi de var etterkommere etter Samuels datter Marit, som var gift med Morten Johansen Nikarainen fra Smedtorpet og brukte Nikarainen som slektsnavn. Samuel selv ble kalt "Aaran" da han ble jordfestet i 1729[12] og flere av barna hans har lignende norske forvrengninger av Orainen da de nevnes i kildene.

Personen med dette navnet i Karlstorpet i 1821 var Ingrid MortensdatterOrainen (1775), gift med Henrik Henriksen Karvainen. Ingrid var født i Rotneberget av foreldrene Morten Eriksen Orainen og Berte Persdatter Navilainen. Morten Eriksen var sønnesønn av Morten Johansen Nikarainen og Marit Samuelsdatter Orainen nevnt over. Morten tilhørte den delen av deres etterkommerne som brukte Orainen som slektsnavn[13], til tross for at hans farfar var en Nikarainen[14].

Martinen
Etter å ha eliminert person etter person og slektsnavn etter slektsnavn blant brukerne i Karlstorpet står jeg igjen med en uidentifisert person og ett uidentifisert slektsnavn. Personen er Kari Johansdatter og slektsnavnet er Martinen. Kari Johansdatter eller Karin Johansdotter er omtalt i "Finske slekter og slektsnavn i Karlstorpet 2" (se fotnote 4). For å undersøke om hun kan ha noe med denne slekta å gjøre, kan vi ta en titt i Gottlunds noteringer i husforhøret for Östmark i 1821. Der finner vi faktisk ikke mindre enn tre Johansbarn født rundt Karin Johansdotters antatte fødselstidspunkt som kalte seg Martinen. Annika Johansdotter Martinen i Hästberg
(f 1759), Johan Johansson Martinen i Hällsjön (f 1761) og Erik Johansson Martinen i Kaikelandstorp (f 1763) er alle søsken av Karin Johansdotter født 1772 i Hällsjön i Östmark. Karis alder da hun døde i Karlstorpet i 1828 ble oppgitt til 56 år, hvilket gir fødselsåret 1772. Etter denne fulltrefferen er konklusjonen klar: Karin Johansdotter slektsnavn var Martinen!

Etter å ha gått gjennom Pål Furubergs artikkel fra Slækt & Slekt nr. 2/1995 og sammenholdt materialet med genealogisk informasjon rundt de enkelte steder og slektsnavnene der, er det tydelig at Gottlund noterte slektsnavn på brukerne av de torpene. På en måte er dette synd, ettersom det må ha eksistert en del slektsnavn i husfinneslekter som vi aldri vil finne igjen. På en annen side skal vi være glade for at Gottlund var så systematisk som han var. En rekonstruksjon og identifisering som den jeg har foretatt i disse tre artiklene ville vært umulig hvis det hadde vært flere variable enn de faste brukerne av torpet å ta hensyn til.

[1] Erik Tomasson avløser i 1685 Johan Matteson i skattemanntallet for Södra Viggen, side 226 i skattemanntallet.

[2] Furuberg, P., Finske navn i Solør omkring 1821, Slækt & Slekt nr. 2 1995.

[3] Forsberg, A., Persson N., C.A. Gottlunds nedteckningar av finska släktnamn i husförhörslängderna 1820-25 for Dalby, Norra Ny og Östmarks forsamling.

[4] Gottlund, C. A., Dagbok 1821, Gruetunet museum, Malung 1986, side 186,187.

[5] Myhrvold, J., Finske slekter og slektsnavn i Karlstorpet 1, Slækt & slekt nr. 1/2001, side 7.
Myhrvold, J., Finske slekter og slektsnavn i Karlstorpet 2, Slækt & slekt nr. 3/2001, side 4.

[6] Kirkebok Grue 1833, side 238.

[7] Födelsebok Norra Ny 1762, side 147. Fødselsdato 8/6-1762.

[8] Husforhør Norra Ny 1800-1804, Södra Viggen, side 122.

[9] Furuberg, P., 1995.

[10] Almqvist, Gunnar, Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1602-1700, Ystad 1987, side 492.

[11] Gottlund, C. A., side 179.

[12] Kirkebok Vinger 1729, side 275.

[13] Erik Henriksen Orainen i Viker (Gottlunds dagbok 1821 side 180 og 288) og Morten Henriksen Orainen i Lauvhøgda (Gottlund s. 274).

[14] Av Morten Johansen Nikarainen og Marte Samuelsdatter Orainens etterkommere ser omtrent like mange ut til å ha brukt Orainen som Nikarainen. Igjen viser dette en side ved finnenes navneskikk som skiller seg fra den samtidige skandinaviske familienavntradisjonen, hvor farens navn alltid gikk i arv videre.

© Jan Myhrvold 2002