Den finske slekta Porkka fra Finnskogen

Jan Myhrvold

 

Ei av de mer omtalte slektene på Finnskogen, i grenseområdet mellom Solør og nordvestre Värmland, er den finske slekta Porkka. Selv om navnet ikke brukes i sin opprinnelige form lenger, fins det flere vitnesbyrd som viser at navnet var i bruk fra finneinnvandring og skogfinsk kolonisasjon, til Norge først i fjerde dekade av 1600-tallet, og fram til det finske språket mistet sin posisjon på slutten av 1800-tallet. Det at Porkka-navnet forekommer så tidlig i kildene i flere geografiske områder, indikerer at denne familien var av de første på svensk side av grensefinnskogen. Jeg vil i denne artikkelen gi en oversikt over dokumentasjonen av slektsnavnet med barn i første generasjon etter de fire brødrene jeg har funnet. I tillegg har jeg med informasjon om de 29 personene som kalte seg Porkka i 1821 med kobling bakover til deres eldste kjente Porkka-stamfedre. En del av denne informasjonen står under hver enkelt av brødrene, men tabell 4 til slutt viser mer av sammenhengene.

 
Litt om navneforekomstene

De finske slektsnavnene, som innvandrerne hadde med seg fra Finland, ble i Skandinavia muntlige navn som først og fremst ble brukt finner imellom. Skandinavisk bondenavntradisjon besto av fornavn og patronym og her hadde bøndene sjelden arvelige slektsnavn så tidlig.

På 1600- og 1700-tallet finner vi flere personer i kildene som blir kalt Burck, Borck, Bårk o.l., og ikke før i 1821 kommer det første vitnesbyrdet fra Finland som hjelper oss til å forstå at personene ikke var oppkalt etter en blikkboks[1] eller bark. Vi har med det finske slektsnavnet Porkka å gjøre. Dette året gjestet finnen Carl Axel Gottlund Finnskogen og besøkte en mengde steder. Han gikk grundig til verks og skrev bl.a. ned det den finsktalende befolkningen fortalte om sine slektsnavn. I sin dagbok fra vandringene i 1821 skrev han: «Jag skrev alltid upp de gamla finska släktnamnen i gårdarna, hvilka redan begynte på att förglömmas....»(Gottlund 1986:174). Resultatet av slektsnavnsregistreringene hans finner vi i husforhørbøkene[2] rundt 1821 for de svenske sognene Dalby, Norra Ny, Östmark, Fryksände og Gräsmark. Gottlund fikk låne disse bøkene av presten og skrev inn de finske slektsnavnene bak personenes navn. I 1823 leverte Gottlund inn en rapport til den svenske Riksdagen med en personoversikt han kalte Folkmängden på finnskogarne. Personoversikten, som minner om ei folketelling, er bevart som kladd på det finske Riksarkivet og inneholder over 4 000 personer med slektsnavn. Rundt 750 av disse bodde på norsk side. Hvis informasjonen herfra blir brukt riktig, kan disse navneoversiktene nærmest brukes som en slags fasit.


Slektsnavnets betydning

Stedsnavnet Porkkala fins på flere steder i Finland. Mest kjent er halvøya Porkkala sørvest for Helsinki. Porkka kan blant annet bety skistav. Ordet har sannsynligvis sin opprinnelse i det germanske ordet «fork» som betyr gaffel eller forgreining (Mikkonen, Paikkala 2000:482). Navnet har eksistert lenge i Finland og det er ikke alle navn som kan forklares ved direkte oversettelse. Porkka er ikke noe uvanlig navn i Finland i dag. Per 3. oktober 2010 brukte 1005 finner dette slektsnavnet.[3]


Stedsnavn med Porkka-opprinnelse

Navnet Porkka er i dag bevart i en del stedsnavn. I grenda Fäbacken i Lekvattnet heter fremdeles en av gårdene Burken, og vi har på norsk side de nedlagte brukene Borketorpet i Lystadberget (uttales i dag Børketørpet) og Barkebråten nord for Øyermoen på Brandval Finnskog samt Porkkala som ligger på sørsida av vestre Vålberget (Mullikkala) på Grue Finnskog.



Finnetorpet Burken i Fäbacken, Lekvattnet.
Foto: Jan Myhrvold.

 

Borkebu i Finnemarka i Modum kan ha samme opprinnelse. Tidligere eksisterte det også et Borketorp i skogområdet på vestsida av Glomma i Brandval. Dette navnet var kjent i 1821 da Gottlund ble fortalt om det (Gottlund 1986:189), men navnet er ikke lenger i bruk. Burketorp i den søndre delen av Gräsmarks Finnskog har også sin opprinnelse i Porkka (Myhrvold 2009).

På innmarka til Søgarden i Peistorpet på Åsnes Finnskog har vi Borkeberget (uttales Bærkebærje). Ifølge sagnet var det der Borke-Per bodde. Noen få kilometer lenger nord, ved Vermundsjøens sørøstre bredd ligger Borkestøet som skal ha vært der Borke-Per hadde fiskestøet sitt. Ved Rundmyra, litt vest for Tyskesjøen ligger det ei lita myr som kalles Borke-Lars-hølet (opplysning fra Rolf Rønning 2010).   

Borkebrenna i Sørskogbygda i Elverum kunne ut fra beliggenhet ha vært et finsk stedsnavn, men opprinnelsen til navnet her stammer sannsynligvis fra Liv Alexandersen Borch (1630-1698) som var sorenskriver i Solør og Østerdalen 1662-1674.

 

 «Erich Borch» i tingboka for Solør og Østerdalen fra 1674.

 

Klemet Porkka

De fleste identifisert med slektsnavnet Porkka er etterkommere etter en av Klemet Porkkas fire sønner. En skulle kanskje tro at det fins spor etter Klemet Porkka på Finnskogen, siden minst fire av hans barn slo seg ned ved grensen, men det har ikke vært mulig å finne ut mer om ham. Det er i dag ikke sikkert hvor Klemet holdt til eller hvor hans barn vokste opp, men det er mulig vi skal rette blikket til de sørligste delene ev Finnskogen. I hvert fall slo en av klemetssønnene seg ned i Axland i Bogen, og det fins muligheter for at denne familien hadde en tidlig kobling til Gränsjön i Gunnarskog (se neste avsnitt). En Klemet Porkka i Vesulahti i Finland er kjent fra en finsk kilde fra 1563 (Mikkonen, Paikkala 2000:482), men han er for tidlig til å ha vært vår Klemet Porkka. Likevel gir navneforekomsten en pekepinn på et sted å lete i Finland i fremtiden.


Erik Klemetsson

Gottlund ble i 1821 fortalt at den første som ryddet Mulltjärn på Östmarks Finnskog var Erik Porkka. To ganger er han nevnt i skriftlige kilder med slektsnavn før han solgte og flyttet videre: I skattemanntallene for daværende Fryksände 1649 og 1650 finner vi Erik Burck,[4] den første gangen uten stedsangivelse, den andre gangen under Röjdoset som er nabogården til Mulltjärn. I to rettssaker fra 1709 (Almqvist 1993:243) og 1713 (Almqvist 1993:311) fortalte vitner at Nedre Mulltjärn ble ryddet av Erik Burk mer enn 60 år tidligere. I 1684 er en Erik Bäck (sannsynligvis feilskrift for Burk) nevnt i Mulltjärn (Almqvist 1987:390). Neste treff gir mer enn bare et patronym: I 1690 kommer det fram at Erik Klemetsson, som er gift med Karin Matsdotter (enke etter Kristoffer Andersson Nikarainen og Erik Persson Oinoinen), er den som har ryddet Mulltjärn (Almqvist 1987:469).

I finnemanntallet fra 1686 kan vi under gården Øyern på Brandval Finnskog lese om Erik Borg som bebodde Øyern fram til Gyldenløvefeiden (1676-79) da han rømte til Sverige (Opsahl & Winge 1990:99). Videre finlesing av Almqvists tingboksavskrifter for Fryksdals härad på svensk side gir flere interessante funn. Allerede i 1676 ble Johan Sigfridsson i Vittjärn anklaget for å ha gitt opplysninger til fienden gjennom sin svigerfar Erik Klemetsson i Norge (Almqvist 1987:327). Opplysningen om familieforholdet sammenfaller med en sak på tinget i Grue i 1674 hvor vitnet, Per Jakobsen (Kirnu), fortalte at hans mor Kari Ørjansdatter var søster av Marit Ørjansdatter i Vittjärn og at Erik Borchs datter, Marit, var gift med Marit Ørjansdatters sønn der.[5]

I 1657 betalte Erik Klemetsen kvegskatt og i 1661 og 1662 betalte han tiendeskatt i Vålberget på Grue Finnskog. Gårdsnavnet Porkkala under Vålberget, kjent fra Åsta Holths diktsamling Porkkala-fela,[6] fikk sitt navn fra rydningsmannen, for det var her Erik Porkka bodde de årene han oppholdt seg i Vålberget. Og hvorfor slo han seg ned hos Steffen Pålsen Mullikka i Vålberget? Svaret får vi i den ovennevnte rettssaken fra 1674. Her blir Karl finne, lille Steffen og hans bror Henrik nevnt. Lille Steffen er sannsynligvis identisk med Steffen Steffensen Mullikka. Hans bror Henrik blir kalt bror av Erik Borks hustru. Seinere i saken kommer det fram at Ola finnes hustru var Erik Borks hustrus søster. Denne Ola finne er sannsynligvis identisk med Ola Olsen Tossavainen som var den ene av rydningsmennene i Risberget på Våler Finnskog, men som bodde noen år i Vålberget på 1660-tallet. Ola var gift med Annika Steffensdatter Mullikka (kalt Mulig i finnemantallet 1686). Ut fra dette kan vi anta at både lille Steffen (også kalt unge Steffen i enkelte kilder), Henrik, Annika Steffensdatter og Erik Porkkas hustru var søsken.

I perioden rundt 1670, som rettssaken gjelder, holdt altså søsknene til på Brandval Finskog. Lille Steffen var trolig identisk med den Steffen Steffensen Kais som i finnemanntallet 1686 er nevnt som tidligere bruker av Fensjøen (nå Smedtorpet). Det var med andre ord en liten Vålbergs-koloni som hadde trukket sørover og overtatt brukene Øyern og Fensjøen.

Fra 1663 til 1676 står Erik oppført i skattelistene under Øyern. Han kalles da ikke lenger Erik Klemetsen men Erik Borch eller Erik Bork. Fra denne perioden fins det også flere forekomster i tingboka for Solør og Østerdalen som gir oss navn på flere av Erik Porkkas barn og en bror.

I 1644 betalte en Erik Klemetsson skatt for finnetorpet Gränsjön på Gunnarskogs Finnskog.[7] Det fins dessverre lite supplerende informasjon om denne Erik i Gränsjön. Årene før og etter skattet en Henrik for torpet og trolig var dette svigerfaren ettersom hans datter og måg var blant personene Henrik skattet for i 1643. Hvis det skulle vise seg at dette er riktig Erik Klemetsson, bør en også se på Henrik-navnet opp mot Erik Porkkas etterfølger i Mulltjärn; Henrik Henriksson Rämäinen. Også det at Erik Porkka hadde en sønn Henrik som ser ut til å ha vært av de eldste barna, kan støtte en hypotese om at Erik Porkka var gift med ei Henriksdatter i første ekteskap.


Noen av Erik Porkkas barn

Erik Klemetsson Porkka ser ut til å ha hatt minst ni barn.

Henrik var kanskje den eldste, og er nevnt som sønn av Erik Porkka i tingboka for 1671.[8] Da Henrik døde i Arnsjön, Östmark i 1730 skrev presten at han ble 90 år. Det virker mer sannsynlig at han var født rett før 1650. Henrik var gift med Malin Mårtensdotter som nok var fra Mangen i Vitsand. I skattemanntall fra Mangen står nemlig Henrik Burk med hustru 1671.[9] Malin Mårtensdotter var trolig datter av Mårten Persson (Pennainen) – en av jordeierne i Mangen. Mårtens søster, Annika Persdotter, var gift med Steffen Steffensen Mullikka i Vålberget (Henriks morbror). Fra tidlig i 1680-årene bodde Henrik og Malin i Arnsjön i Östmark.

Gjertrud Eriksdatter var gift med Samuel Henriksen (Orainen). Fra en rettssak om eierskap til jord i Arnsjön i 1689 kommer det fram at Samuel var svoger av ovennevnte Henrik Eriksson (Almqvist 1987:453). Gjertrud og Samuel bodde i Arnsjön samtidig med broren Henrik (se over), men måtte i 1692 rømme til Norge på grunn av drap. I drikkelag hos Anders Andersson (Hotakka) ble Samuel drapsmann etter å ha kommet i knivslagsmål fordi han kritiserte verten for at denne skjenket sin mindreårige sønn sprit. Familien slo seg seinere ned på Vinger Finnskog hvor de ryddet Åranstorpet (finsk Orala). Allerede i 1670 ser vi en forbindelse mellom Porkkafamilien i Øyern og Samuel Henriksen, ettersom han da står som husfinne i leilendingsskattelistene. Dette kan indikere at Gjertrud var født før 1650.

Marit Eriksdatter var gift med Johan Sigfridsson (Hämäläinen) i Vittjärn på svenskesida ca. 10 km øst for Øyern. Dette kommer fram i den tidligere nevnte saken på tinget i 1674.[10] Også av andre sammenhenger kan en se at det er nære forhold mellom Erik Porkka i Øyern og de som bodde i Vittjärn. Marit må også ha vært født rundt 1650.

Anders Eriksen er nevnt i tingboka som sønn av Erik i 1671.[11] Saken gjaldt ulovlig elgjakt. Videre skjebne er ikke kjent.

Erik Eriksen er nevnt i tingboka som sønn av Erik sammen med Anders i rettssaken fra 1671. Videre skjebne er ikke kjent.

Lars Eriksen er ikke nevnt som en av Eriks sønner i tingboka, men ettersom det står Lars Eriksen Borch og han oppholdt seg på Bingen i Brandval er det sannsynlig at vi har med en sønn av Erik i Øyern å gjøre.[12] I samme rettssak står også Ola Eriksen Borch (se to avsnitt etter) med oppholdssted Bingen. Lars kan være identisk med den Lars Eriksson Burk som er nevnt på Rudtjärns ägor i Sunne i 1680 (Almqvist 1987:349).

Steffen Eriksen i Vittjärn nevnes som bror av Henrik Eriksen i Arnsjön i 1687 (Almqvist 1987:434). I 1722 var «Stephen Bork» husmann under Øyern i følge en rettssak,[13] og i 1732 ble Steffen Eriksen, 75 år gammel, fra Øyern jordfestet i Brandval kirke.[14] Barkebråten fire-fem kilometer nord for Øyermoen kan ha fått navnet fra Steffen eller faren.

Ola Eriksen er nevnt i tingboka som sønn av Erik i 1671[15] og i 1672 finner vi «Oluff Erichss. Borch» registrert på Bingen sammen med Lars Eriksen Borch.[16] I saken opplyste Ola at han var født i Grue sogn.

En annen Ola Eriksen kan være en sønn fra et tidligere ekteskap eller forhold. Jeg har i en artikkel i Slækt & Slekt (Myhrvold 2001) skrevet om en Ola Eriksen som etter hvert kom til Skålsjön i Bogen. Ola, eller Käring-Ola som han ble kalt, var sønn av ei Britta Örjansdotter. Det er mulig dette er en navnebror av Ola Eriksson og av ei helt annen slekt, men mye kan tyde på sammenheng til Erik Porkka. I hvert fall nevnes allerede i 1666 en Olof Eriksson som søskenbarn av Mattes og Klemet Larssønner i Runnsjön, Östmark (Almqvist 1987:250). Mattes og Klemet var sønner av Erik Klemetssons bror Lars Klemetsson Porkka som ryddet Runnsjön. Ola må ha vært født 1645 eller tidligere ettersom han er nevnt i kilder allerede i 1666.

Erik Eriksen d.y. er beskrevet av Lars-Olof Herou i Finnmarken Förr och Nu nr. 2 1997. Erik ble kalt Burck ved minst tre forskjellige tilfeller og var da bosatt i Silken i Hällefors Finnmark. Erik flyttet seinere til Järpberget i Grangärde Finnmark (kun 4-5 km fra Silken) hvor han er registrert i husforhørene som født i Mulltjärn i Värmland 1670. Nå vet vi at Erik Klemetsson med familie fremdeles befant seg i Øyern på Brandval Finnskog dette året, så presten har ikke fått alt helt riktig. Erik d.y. bodde nok i Mulltjärn noen år i oppveksten før han dro østover. Ei slik lang flytting viser at det nok var forbindelseslinjer mellom grensetraktene og finnebygdene i Bergslagen, selv om vi ikke vet hvilken forbindelse som fikk Erik Eriksson til å flytte.

Det at Erik Eriksson d.y. var født så seint som 1670 styrker teorien om at Erik Klemetsson var gift flere ganger. Det er usannsynlig at samme kvinne var mor både til barn født rundt 1645 og i 1670.

 

Etterkommere etter Erik med Porkka-navnet i 1821

Selv om det er mulig å identifisere Erik Klemetsson Porkka, hadde han ingen sikre etterkommere i 1821 som brukte Porkka-navnet. Dette kommer av at hans sønner ser ut til å ha blitt spredd utover et større område, og at etterkommerne i 1821 ikke lenger bodde på Finnskogen da Gottlund var der og registrerte slektsnavn.

Det er mulig at Erik Olsen Porkka, som rundt 1720 slo seg ned i Lystadberget på Brandval Finnskog, seinere kalt Borketorpet, var en sønnesønn av Erik Klemetsson. Som nevnt over skrev jeg om denne muligheten i 2001, men jeg har ikke funnet flere indisier som peker i samme retning. En annen mulighet er at Erik Olsen var sønn av et søskenbarn – Olof Larsson Porkka, sønn av Lars Klemetsson i Runnsjön som blir omtalt i neste kapittel.

Gottlund møtte i 1821 fem personer som brukte Porkka-navnet og som stammet fra Erik Olsen Porkka i Borketorpet. To av dem bodde på Vinger Finnskog: Lena Persdatter i Åranstorpet og Per Persen i Abrahamstorpet (Myhrvold, Persson 2004:171). På Brandval Finnskog registrerte Gottlund to navnebærere til: Marte Persdatter i Skasdammen og Johan Johansen i Svenstorpet. Lisa Persdotter Porkka i Långsjöhöjden (Lekvattnet) som stammer også fra Erik i Borketorpet.


Lars Klemetsson

Lars er til forskjell fra brødrene ikke vanskelig å få orden på. Han er nevnt både med slektsnavn og patronym, men aldri med begge samtidig. Finnetorpet Runnsjön i Östmark (en del av det gamle Fryksände sogn) står første gang i skattemanntallene i 1646 med to personer. Samme år står Lars Klemetsson og Sigfrid Josefsson (Hämäläinen) ved Runnsjön omtalt i Fryksdals härads dombok (Almqvist 1987:147). Fra 1647 står det navn på personene i skattemanntallet og fram til 1657 finner vi forskjellige varianter av navnet til Lars Klemetsson Porkka i disse oversiktene. Tabellen under viser forekomstene slik de komme fram i skattemanntallene.

 

År

Kilde

Datidens sogn

Sted

Fornavn

Patronym

Slektsnavn

1647

Sktmtl.

Fryksände

Runnsjön

Lars

 

 

1648

Sktmtl

Fryksände

Runnsjön

Lars

 

 

1650

Sktmtl

Fryksände

Runnsjön

Lars

 

 

1651

Sktmtl

Fryksände

Runnsjön

Lars

 

 

1653

Sktmtl

Fryksände

Runnsjön

Lars

Klemetsson

 

1654

Sktmtl

Fryksände

Runnsjön

Lars

 

 

1655

Sktmtl

Fryksände

Runnsjön

Lars

 

 

1656

Sktmtl

Fryksände

Runnsjön

Lars

 

Burk

1657

Sktmtl

Fryksände

Runnsjön

Lars

 

Burk

 Tabell 1: Skattemanntall for Runnsjön viser både Lars Klemetssons patronym og finske slektsnavn.

I samme tidsperiode står han i tiendeskattelistene for Runnsjön som
Lars Burk (Bladh, Myhrvold, Persson (red.) 2009:145) og han nevnes dessuten et par ganger i de svenske tingbøkene med samme navn.

 

Noen av Lars Porkkas barn

Lars Porkka hadde 11 barn som vokste opp. Av disse kjenner vi navnet på sju sønner og to døtre fra kildene. I 1693 ble halvparten av Runnsjön solgt og besto av jordarven til tre brødre og tre søstre, hvilket betyr at den solgte halvparten gikk opp i nideler.[17] Praksis for arv var den samme som i Norge på denne tiden med doble brorlotter. Hele eiendommen må derfor, fordelt på barnas arvelotter, ha vært inndelt i attendedeler. Vi kan også regne oss fram til hvilke kjønn det var på de søsknene som ikke var med på jordsalget. Fire brødre var ikke med på jordsalget og utgjør åtte arvelotter. Det betyr at det kun mangler en søsterlott og at de som ikke solgte var fire brødre og ei søster. Det var altså sju brødre og fire søstre i ungeflokken som vokste opp og arvet Lars Klemetsson. I en sak på tinget i 1688 snakkes det også om arv inndelt i attendedeler.

Klemet var en av de eldste av sønnene til Lars. Han tok over farens plass i skattemanntallene i 1658. De to første årene kalles han Klemet Larsson, men fra 1660 til 1671 står det Klemet Burk (tre av gangene Burck) i manntallene. Klemet kan ha vært født så tidlig som 1630.

Mats står i skattemanntallene fra 1669 til 1671. Han kalles Mats Burck de to første årene. I 1664 ble han dømt for leiermål (lönskaläge).I1666 er Mats Larsson i Runnsjön nevnt i en rettssak på tinget for Fryksdals härad og kalles da bror av Klemet Larsson.[18] Mats døde før 1693 da hans sønn, Lars, solgte sin arvelott i Runnsjön sammen med flere av farens søsken og sine søskenbarn.

Lisbet er nevnt som enke i en rettssak fra 1672 (Almqvist 1687:291). Mannens navn var Pål ettersom hennes sønn, Lars Pålsson, krevde arv på vegne av sin mor i 1693.

Marit var med og solgte sin andel i Runnsjön i 1693. Marit bodde da i Norge

Olof Larsson blir også nevnt i ovennevnte rettssak i 1666 hvor brødrene over blir nevnt, men kalles poike noe som viser at han ikke var voksen. I denne saken blir også søskenbarnet Olof Eriksson nevnt (se Ola under kapittelet Noen av Erik Porkkas barn tidligere). I 1673 er han manntallsført som Olof Larsson Burk i Runnsjön. Olof døde i 1711.[19]

Erik står i manntallslistene for Runnsjön som Erik Burk i 1670 og Erik i 1671. I 1674 ble Erik Larsson registrert som ugift innerst hos sin far og bodde da i ei rie[20] i Runnsjön. Erik flyttet seinere sørover til Humsjön på Mangskogs Finnskog hvor han giftet seg med enka Karin Henriksdotter (Manninen). Han er synlig i kildene for Humsjön (Mangskog) fra 1685 til 1698 med tilnavnene Bork,[21] Bårck,[22] Burck[23] og Burk.[24] [25] Erik Larsson Bork ble i 1709 begravd i Gräsmark kirke.[26] Gräsmark sogn ligger like nord for Humsjön.

Lars Burk står i skattemanntallene for Runnsjön 1681-86. I 1693 går det fram at han har vært en av de søsknene som solgte sine arvelotter i Runnsjön. I 1688 omtales Lars som salig (Almqvist 1987:448). Hans sønn er sannsynligvis identisk med Lars Larsson Bork i Humsjön på Mangskogs Finnskog som er nevnt i en rettssak på tinget i Jösse härad i 1700.[27] Det var neppe tilfeldig at en brorsønn av Erik Larsson Porkka oppholdt seg akkurat i Humsjön.

Hans Larsson står aldri i noe manntall for Runnsjön, men han ble kalt Hans Larsson Burk i protokollen fra vårtinget til Fryksdal härad i 1684 (Bladh, Myhrvold, Persson (red.) 2009:145).

Örjan Larsson har en mer aktiv profil i kildene. Først og fremst står han i skattemanntallene 1687-98 for Runnsjön (1687,[28] 1688[29] og 1689[30] som Göran Burk – de andre årene kun som Göran). Örjan ble gift med Britta Bertilsdotter (Orainen) fra Norra Lekvattnet. 

 

Etterkommere etter Lars med Porkka-navnet i 1821

I Gottlunds Folkmängden på finnskogarne har jeg funnet seks personer som stammet fra Lars Klemetsson på mannslinja. Fire av disse tilhører Kalvhöjden-greina (person 19-22 i tabellen til slutt) hvor det ikke er sikkert om veien går via Johan Olsson eller Johan Klemetsson tilbake til Lars. De to siste var født i Runnsjön, var halvsøstre og het begge Karin Johansdotter.

 

Mats Klemetsson

I 1821 ble Carl Axel Gottlund fortalt at rydningsmannen i Fäbacken var Mats Porkka. På tinget i 1725 fortalte Mats Matsson i Fäbacken (han bodde i Fäbacken i følge vitnebeskrivelsen tidligere i saken) at hans far, Mats Klemetsson, var bror av Lars Klemetsson Burk i Runnsjön.[31] I Almqvists sammendrag av samme sak mangler tilnavnet Burk (Almqvist 1993:614) så noen ganger må man til originalteksten. Saken gjelder eiendomsretten til Runnsjön. For å få all teksten i ett foto har jeg vært nødt til å bruke renoverad dombok fra Göta Hovrätt (en versjon oppbevart hos sentrale myndigheter).



Fra Göta hovrätts versjon av rettssaken med all den viktige teksten på samme side. Originalteksten lyder: «Mats Matsson om 60 åhr, witnade det han mins at hans fader Mats Clemetsson krefde sin Broder Lars Clemetsson Burk som ägte Runsiötorpet, om betalning för 8 Rlr Specie.»[32]

 

I tiendeskattelister for Fryksände og Norra Lekvattnet i 1660 finner vi Mats Barck og i 1664 gamle Mats Bork. I 1663 står han i skattemanntallet under Stensgård som Mats Burck. Denne gården ligger ved Torsby, utenfor Finnskogen, men hadde skogområder i området rundt Lekvattnet, og flere finnetorp har blitt ryddet på Stensgårdskogen – deriblant Norra Lekvattnet og deler av Fäbacken. I 1671 kan vi i klartekst lese i tingboka for Solør og Østerdalen om Mattis Borch som er Erik Borchs bror (se bildet under).[33]

 

  «Mathis Borch Erich Borkis Broder» i tingboka for Solør og Østerdalen fra 1671.

 

Ut fra kildene ser det ut som om Mattis bodde hos sin bror, Erik, i Øyern på Brandval Finnskog i perioden 1670-75. Etter dette flyttet han nok tilbake til Sverige. Det er mye som kan tyde på at både Norra Lekvattnet og Stensgård i tabellen under gjelder Fäbacken, ettersom deler av Fäbacken lå på Stensgårdskogen.

En liten detalj gjør at vi kan knytte Mats også til Runnsjön, hvor broren Lars og nevøen Mats Larsson bodde. Mats Bork gamle betalte tiendeskatt i Lekvattnet i 1664. Mats Bork gamle står også i tiendeskattelistene for Runnsjön i 1666 og for Svarthultet (en av gårdene i Runnsjön) i 1667 og 68. Presiseringen gamle ble brukt for å skille ham fra nevøen som også ble kalt Mats Burk av skriverne.

 

År

Kilde

Datidens sogn

Sted

Fornavn

Patronym

Slektsnavn

1660

Tiende

Fryksände

N Lekvattnet

Mats

 

Barck

 

1663

Sktmtl

Fryksände

Stensgård

Mats

 

Burck

 

1664

Tiende

Fryksände

N Lekvattnet

Mats

 

Bork

Gamle

1666

Tiende

Fryksände

Runnsjön

Mats

 

Bork

Gamle

1667

Tiende

Fryksände

Svarthultet

Mats

 

Bork

Gamle

1668

Tiende

Fryksände

Svarthultet

Mats

 

Bork

Gamle

1671

Tingbok

Grue

 

Mattis

 

Borch

 

1675

Tingbok

Grue

 

Mattis

 

Borch

 

1600-t

Gtldagb

Fryksände

Fäbacken

Mats

 

Porkka

 

Tabell 2. Mats Porkka i kildene.


Mats Klemetssons barn

Mats Matsson er det eneste barnet vi kan dokumentere direkte. Han fortalte, som jeg har vært inne på over, at hans far var bror av Lars Klemetsson i Runnsjön i 1725.[34] Mats Matsson bodde i Fäbacken og døde der i 1732.[35] Han var ved rettssaken i 1725 om lag 60 år gammel og bør derfor ha vært født rund 1665.

Mats Klemetsson hadde sannsynligvis også sønnene Erik og Mårten. Det går fram av en rettssak i 1709 at de var brødre og bodde i Fäbacken. Mårten var da død som soldat (Almqvist 1993:231).

Etterkommere etter Mats med Porkka-navnet i 1821

Det var flere av Mats Klemetssons etterkommere som kalte seg Porkka i 1821. Se tabell 4 for oversikt. Erik Andersson Porkka f. 1746 (person 10 i tabell 4 til slutt) fortalte i 1821 til Gottlund at han stammet fra Mats Porkka, som ryddet Fäbackens, i fjerde ledd.


Hans Klemetsson

Den sist oppdagede Klemetssønnen er Hans. Han er ikke nevnt så hyppig i rettslige kilder som Erik og Lars, men satte spor etter seg fordi han var gift til en av gårdene i Axland i Bogen. Den gang lå Axland i Gunnarskog sogn. Heldigvis har noen av de gamle kirkebøkene fra Gunnarskog og Eda (nabosogn) en god del dødsnotiser som forteller både om livet den døde har levd og ofte oppgir foreldrenes navn. Vi kommer tilbake til noen av disse seinere.  

Det har lenge vært kjent at en Hans Porkka bodde i Axland på 1660-tallet, men han har vært koblet sammen med brukeren Hans Hansson som tilhørte den gamle slekta i Axland og som sto i manntallene fram til Hans Porkka dukket opp. Hans Porkka tok over etter Hans Hansson i skattelistene og skattet for mann og hustru på samme måte som sin forgjenger. Ettersom Hans Porkka aldri ble registrert med patronym er det ikke enkelt å se forskjell.

 

År

Kilde

Datidens sogn

Sted

Fornavn

Patronym

Slektsnavn

1663

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1664

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1665

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Bårk

1665

Tiende

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Borck

1666

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Bårk

1666

Tiende

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1667

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1668

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1668

Tiende

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Borck

1669

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1670

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1671

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1672

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

1673

Sktmtl

Gunnarskog

Axland

Hans

 

 

1675

Tiende

Gunnarskog

Axland

Hans

 

Burck

Tabell 3. Hans Porkka i de eldste kildene


Tiende- og skattelistene eller rettslige kilder gir oss ikke patronymet til Hans, men han er heldigvis nevnt i tre av barnas dødsnotiser.

Ved begravelsen til Maria Hansdotter fra Kyrkskogen i Eda står det innført i kirkeboka at foreldrene var Hans Klemetsson og Elin Eriksdotter, at hun var 83 år gammel og født i Axland i Gunnarskog.[36]

Ei hansdatter (uten fornavn i kirkeboka) som døde i Hålteberg i Eda var utvilsomt også ei av døtrene til Hans og Elin. Da hun ble gravlagt i 1719 skrev presten denne notisen i kirkeboka:[37]

Hålteberg: Piga _______ Hansdotter är född Ao: 1666 i Axlan och Gunnarskogs Sochn af ährlige och Christ. föräldrar. fadern Hans Clementzon och Modern H. Elin därsammastädes.

I den lange dødsnotisen står det blant annet at hun på slutten bodde hos sin bror Isak i Hålteberg.

I 1725 døde Lisbet Hansdotter i Lilla Axland i Gunnarskog.[38] I hennes dødsnotis står faren som Hans Burk og mora er kalt Britta. Enten var presten unøyaktig med moras navn, ellers kan Lisbet ha vært født i et tidligere ekteskap.

      Fra dødsnotisene til barna ser vi at Hans i hvert fall var gift en gang; med Elin Eriksdotter. Elin var sannsynligvis datter av Erik Hansson i Axland, og hennes jordarv forklarer hvorfor Hans fikk muligheten til å bli bruker i Axland etter svogeren Hans Hansson.

 
Noen av Hans Klemetssons barn

Ettersom det var to Hans i Axland på midten av 1600-tallet, kan vi ikke være sikre på mer enn fire barn: Lisbet, Maria, den ukjente datra og Isak.

Lisbet kan ha vært eldst. Men en rund alder som 80 år ved død, kan ofte være avrundet oppover på denne tida. Hvis alderen på 80 år i notisen stemmer, var Lisbet født så tidlig som 1645. Ettersom Lisbet hverken er kalt hustru eller enke, døde hun sannsynligvis ugift.

Maria er nevnt i forrige kapittel og skulle være født rundt 1652 hvis alderen stemmer i dødsnotisen. Maria var gift med Tomas Jakobsson fra Kyrkskogen og de fikk minst fem barn sammen.

Ukjent Hansdotter. Hun er nevnt i kapittelet over, og levde trolig også sitt liv uten å bli gift. Ut fra alderen på 53 år i dødsnotisen skulle hun ha vært født 1666.

Isak Hansson er nevnt som bror av den ukjente hansdattera som døde i Hålteberg i 1719 (se over). Da han ble gift i Eda kirke i 1708 med Sigrid Tolsdotter fra Hålteberg, skrev presten at han var født i Axland i Gunnarskog sogn.[39] Isak står i skattemanntallene for Hålteberg i årene 1709-25.

Johan Hansson kjenner vi fra tingboka for 1693 da han ble drept av sin svoger Olof Grelsson (Kavalainen).[40] Johan var gift med ei datter (navn ukjent) av Grels Olsson Kavalainen i Bogen. Av rettssaken etter drapet går det fram at Johan bodde i Axland.

Ellika Hansdotter ble kalt hustru og var 30 år da hun døde i Axland i 1698.[41] Det står også at hun var født i Axland. Navn på ektemann eller om de hadde barn er ikke kjent.

I tillegg kan Hans ha hatt sønnen Tomas. En Tomas Hansson døde 65 år gammel på Kyrkskogen i 1729, men det er ikke mer enn alder, plassering og patronym som peker i retning av en mulig sammenheng til Hans Klemetsson.

 

Etterkommere etter Hans med Porkka-navnet i 1821

Ingen personer med Porkka-navnet i 1821 stammet fra Hans Klemetsson Porkka.

 

Andre med Porkka-navnet

Selv om de aller fleste forekomstene av Porkka-navnet kan knyttes til Klemet Porkkas sønner, fins det noen forekomster som ikke er knyttet sammen med de andre. Noen av forekomstene forekommer i Finnskogområdet, og er trolig nært knyttet til noen av de fire sønnene (se person 17, 18, 26, 27 og 28 i tabellen til slutt). Andre kan ha helt forskjellig opprinnelse som Johan Persson i Stormörtsjön som ligger i Torp sogn i Medelpad. Hans farfar, Henrik Matsson, ser ut til å ha kommet fra Hälsingland. Kanskje hadde han tilknytning til den Mats Matsson Bork som 1696 ble registrert i Hällefors silververks verifikationer (Bladh, Myhrvold, Persson (red.) 2009:146)?

En «Borke Lars»iRattsjöberg (Vitsands Finnskog) betalte tiendeskatt i 1658 (Bladh, Myhrvold, Persson (red.) 2009:145). Han kan ha vært identisk med Lars Matsson som var gift til Rattsjöberg, men dette er meget usikkert. Lars Matsson kunne i så fall være stamfar til Borke-Per og Borke-Lars som seinere er nevnt i Peistorpet på Åsnes Finnskog. Hvis Lars var sønn av Mats Klemetsson, må Mats ha vært en av de eldste av klemetssønnene ettersom Lars Matsson var voksen allerede i 1658.

Anders Andersen (f. 1780), som i Gottlunds oversikt er kalt Samuelsen (Myhrvold, Persson 2004:170) var fra den svenske delen av Finnskogen. I følge husforhørene for Bengtstorp og Varaldstorp i Bogen på sluttet av 1700-talelt var han født i Östmark i 1780. Han burde være mulig å identifisere, men det er vanskelig ettersom han ikke står blant fødte og døpte i kirkeboka. I tillegg flyttet han ofte og står uten foreldre de gangene jeg har funnet ham i husforhørene for Fäbacken og Stensgårds utskog. Nærheten til Fäbacken og navnet Anders bringer umiddelbart tankene til Mats Klemetssons etterkommere hvor Anders-navnet var vanlig (se tabell 4).     

Personene 26, 27 og 28 i tabell 4 kan kun føres sikkert bakover til enten Johan Eriksson f. ca. 1710 eller Henrik Olsson f. ca. 1675. De er plassert sammen ettersom begge familier hadde en viss tilknytning til Rösebacken og Bredsjön i Lekvattnet. Det er mest sannsynlig at de har koblinger til noen av Erik Klemetssons eller Lars Klemetssons barn.

 

Oppsummering  

Selv om vi aldri ser snurten av Klemet Porkka, bosatte minst fire av sønnene hans seg på Finnskogen midt på 1600-tallet.

Erik ryddet Mulltjärn på Östmarks Finnskog som han solgte rundt 1650. Han bodde noen år på plassen Porkkala under Vålberget (Mullikkala) på Grue Finskog før han slo seg ned i Øyern på Brandval Finnskog. I 1676 flyttet han til Sverige igjen og endte sine år i Mulltjärn hvor han ble gift med ei enke.

Lars slo seg ned i Runnsjön på Östmarks Finnskog og ble boende der. I 1821 hadde alle mannslinje-etterkommerne som brukte slektsnavnet hans flyttet vekk fra den opprinnelige gården.

Mats ryddet Fäbacken i Lekvattnet og hadde mange mannslinje-etterkommere som kalte seg Porkka i 1821. Hele 10 av de 29 personene som Gottlund registrerte som Porkka var etterkommere av Mats. Flere av dem bodde i Fäbacken.

Hans slo seg ned i Axland i Bogen og ble far til minst fire barn. Ingen av personene i tabellen i tabell 4 hadde slektsnavnet sitt fra Hans.

 

 

Oversiktstavle

                                                                                  Klemet Porkka
                                                                          (ikke kildebelagt)
_______________________________________________________________________________________

Erik Klemetsson Porkka     Lars Klemetsson Porkka     Mats Klemetsson Porkka      Hans Klemetsson Porkka

n. 1648-1690 (pm 1821)     n. 1646-1657 (pm 1725)     n. 1660-1675 (pm 1725)       n. 1663-1675 (pm 1719-35)

~1 NN Steffensd. (Mullikka)                                                                                          ~ Elin Eriksdotter

n. 1674                                                                                                                         n. pm 1719-1735

~2 Karin Matsdotter

n. 1690

ryddet Mulltjärn                  ryddet Runnsjön                 ryddet Fäbacken                     i Axland i Bogen
i Östmark                          i Östmark                            i Lekvattnet                                                 
(Östmarks Finnskog)        (Östmarks Finnskog)          en periode i Øyern    
seinere i Porkkala                                                        (Brandval Finnskog)
u/ Vålberget (Grue Finnskog)
og i Øyern (Brandval Finnskog)
returnerte så til Mulltjärn


Videre forskning

Denne artikkelen gir kun en overordnet oversikt. Det er behov for videre forskning på alle de personene vi ikke kan føre langt tilbake. Det er heller ikke gjort store anstrengelser for å finne koblinger til Porkka i Finland. Et av virkemidlene til å finne ut mer er DNA-testing. Slektsnavn (med få unntak) og y-kromosomet arves fra far til sønn. Derfor har også menn med identisk y-kromosom samme stamfar. Spesielt hvis knutepunktet på mannslinjene møtes etter at finske slektsnavn ble vanlig på 1400- og 1500-tallet, vil vi kunne trekke ut mye kunnskap av DNA-testene når de kombineres med gode genealogiske undersøkelser.

Vi kan f. eks. tenke oss at mannslinje-etterkommere av Johan Persson i Stormörtsjön eller Lars Matsson i Rattsjöberg testes mot mannslinje-etterkommere av Mats Klemetsson Porkka. Har de samme DNA i y-kromosomet vet vi i det minste at de kommer fra samme stamfar. Utfordringen blir så å finne den genealogiske sammenhengen. Selv om DNA kan gi hjelp til å retningsstyre søket, forsvinner ikke behovet for tradisjonell genealogi.

Navn

Født

Sted i 1821/22

Slekts-navn

Far

Farfar

Farfars   far

Farfars farfar

Farfars farfars far

Kilde

 

FPF side

 
 
 

1 Per Persen

1810

Abrahamstorpet

Porkka

Per

Per

Per

Per

Erik Olsen

171

 

2 Per Persson

1789

Stensgårds utskog

Porkka

Per

Per

Per

Erik

Ola Eriksen*

144

 

3 Marte Persdatter

1782

Skasdammen, Brv F

Porkka

Per

Per

Erik

Ola

Erik Klemetsson*

117

 

4 Lena Persdatter

1798

Åranstorpet

Porkka

Per

Per

Per

Erik

Ola Eriksen*

171

 

5 Johan Johansen

1778

Svenstorpet, Brv F

Porkka

Johan

Anne

Erik

Ola

Erik Klemetsson*

114

 

6 Lisa Persdotter

1792

Långsjöhöjden

Porkka

Per

Per

Per

Erik

Ola Eriksen*

142

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

7 Karin Eriksdotter

1782

Stensgårds utskog

Porkka

Erik

Anders

Erik

Mats Kl.

 

143

 

8 Anders Anderss.

1778

Fäbacken, Lekvattnet

Porkka

Anders

Anders

Erik

Mats Kl.

 

80

 

9 Olof Eriksson

1790

Fäbacken, Lekvattnet

Porkka

Erik

Anders

Erik

Mats Kl.

 

80

 

10 Erik Andersson

1746

Fäbacken, Lekvattnet

Porkka

Anders

Erik

Mats Kl.

 

 

80

 

11 Jon Eriksson

1793

Fäbacken, Lekvattnet

Porkka

Erik

Anders

Erik

Mats Kl.

 

80

 

12 Gertrud Andersdtr.

1804

Fäbacken, Lekvattnet

Porkka

Anders

Anders

Anders

Erik

Mats Klemetsson

80

 

13 Erik Eriksson

1786

Fäbacken, Lekvattnet

Porkka

Erik

Anders

Erik

Mats Kl.

 

80

 

14 Kerstin Eriksdotter

1775

Fäbacken, Lekvattnet

Porkka

Erik

Anders

Erik

Mats Kl.

 

81

 

15 Anders Olsson

1784

Runnsjön, Östmark

Porkka

Olof

Anders

Erik

Mats Kl.

 

77

 

16 Maria Andersdtr

1763

Norra Lekvattnet

Porkka

Anders

Erik

Mats Kl.

 

 

138

 

17 Anders Samuelsen*

 1780

Svartberget

Porkka

Anders

 

 

 

 

170

 

18 Anders Andersen*

 1802

Svartberget

Porkka

Anders

Anders

 

 

 

170

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

19 Olof Johansson*

1761

Kalvhöjden

Porkka

Johan

Olof

Johan

 

 

80

 

20 Britta Johansdtr.*

1774

Kalvhöjden

Porkka

Johan

Olof

Johan

 

 

80

 

21 Johan Johansson*

1764

Kalvhöjden

Porkka

Johan

Olof

Johan

 

 

80

 

22 Johan Olsson*

1796

Röberg, Östmark

Porkka

Olof

Johan

Olof

Johan

 

93

 

23 Karin Johansdtr.

1760

Gåstjärn, Östmark

Porkka

Johan

Johan

Johan

Klemet

Lars Klemetsson

89

 

24 Karin Johansdtr.

1752

Markletten, Östmark

Porkka

Johan

Johan

Johan

Klemet

Lars Klemetsson

92

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

25 Johan Persson

1768

Stormörtsjön, Torp

Porkka

Per

Henrik

Mats

 

 

224

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

26 Anders Andersen*

1776

Brenna, Brandval Fin.

Porkka

Anders

Johan

Erik

 

 

115

 

27 Kari [Andersdtr.]*

1765

Ronketorpet, Brv. F.

Porkka

Anders

Johan

Erik

 

 

115

 

28 Anna Eriksdotter*

1783

Pyntetorp, Lekvattnet

Porkka

Erik

Erik

Henrik

Olof

 

135

 

29 Marit Kristoffersd.*

1749

Skalltorp, Fryksände

Porkka

Kristoff.

Kristoff.

Kristoff.

Pål

Pål Larsson

138

 

 

Tabell 4. Porkka-forekomster i 1821 i følge C. A. Gottlunds «Folkmängden på finnskogarne» (FPF).

 

Kommentarer til tabellen:

  • Person 1, 2, 3, 4, 5, og 6 stammer fra Erik Olsen i Borketorpet i Lystadberget. Hans far var sannsynligvis Ola Eriksen, men faren kan også ha vært Olof Larsson Porkka i Runnsjön.
  • Personene 7 til 16 stammer fra Mattes Klemetsson Porkka i Fäbacken.
  • Person 17 og 18: Anders Samuelsens patronym er feil i Gottlunds oversikt. Riktig patronym er Andersen. Anders var født i Östmark i 1780, men opprinnelsen er usikker.
  • Person 19 til 24 stammer fra Lars Klemetsson.
  • Person 19, 20, 21 og 22 kan ikke ledes sikkert bakover lenger enn til Olof Johansson f. ca. 1688. Veien til Lars Klemetsson går via Johan Klemetsson eller Johan Olsson.
  • Person 25 kan i dag ikke føres lenger tilbake enn til Henrik Matsson f. ca. 1688. Torp ligger i Medelpad, men enkelte ting tyder på at anene til Johan Persson på mannslinja kom fra områder lenger sør.  
  • Person 26 og 27 stammer fra Johan Eriksen (f. ca. 1710) som kom til vestre Grasberget (tidligere Borketorpet) i Brandval på vestsida av Glomma. Veien bakover før Johan Eriksson er usikker.
  • Person 28: Henrik Olssons aner er usikre. Kan ha vært sønn av Ola Eriksen (sønn av Erik Klemetsson), eller Olof Larsson (sønn av Lars Klemetsson).
  • Person 29 har ikke ei Porkka mannslinje. Porkka-navnet kan ha kommet inn via kvinneledd.

 

Litteraturliste

Almqvist, Gunnar (1987), Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1602-1700, Östra  

Ämterviks hembygdsförening og Värmlands museum.

Almqvist, Gunnar (1993), Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1701-1725, eget

      forlag.

Bladh, Gabriel & Olausson, Peter (2004), «Vandrat hit som andra finnar att söka sin föda». Om en rannsakningslängd över inhysesfolket i Fryksdalen 1674. Karlstad University Studies 2004:38. Karlstad.

Bladh, Gabriel & Myhrvold, Jan & Persson, Niclas (red.) (2009), Skogsfinska släktnamn i Skandinavien. Karlstad University Studies 2009:58. Karlstad.

Broberg, Richard (1988), Finsk invandring till mellersta Sverige. Skrifter utgitt av Föreningen för Värmlandslitteratur 7. Karlstad.

Forsberg, Anna & Persson, Niclas (2003), Carl Axel Gottlunds förteckning över familjenamnen på de svenska och norska finnskogarna. En dokumentation 1817-1823. Gävle.

Furuberg, Pål (2008), «Finske bønder i Grue, Brandval og Vinger i mars 1822». Finnkultur 32:3, 30-33.

Gottlund, Carl Axel (1984), Dagbok öfver dess resor på Finnskogarne i Dalarne,

     Helsingland, Vestmanland och Vermland år 1817. Dalarnas museum. Falun.

Gottlund, Carl Axel (1986), Dagbok över mina vandringar på Wermelands och Solørs finnskogar 1821. Gruetunet museum. Kirkenær.

Mikkonen, Pirjo & Paikkala, Sirkka (2000), Sukunimet. Helsinki.

Myhrvold, Jan & Persson, Niclas (2004), C. A. Gottlunds «Folkmängden på finnskogarne» fra 1823. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr. 3-2004. Elverum.

Myhrvold, Jan (2001), «Mange bekker små kan gjøre stor å.» Slækt & Slekt 2001-2.

Myhrvold, Jan (2003), «Porkka eller Soikkainen på Fagernes i Vinger?» Slækt & Slekt 2003-2.

Myhrvold, Jan (2005), «Erik Porkka i Øyern.» Slækt & Slekt 2005-2.

Myhrvold, Jan (2009), «Burketorp i Gräsmark - hvor kommer navnet fra?» Finnkultur 2009-4.

Olovsson, Olov (1979), Finska släktnamn i mellersta Sverige och Norge. Torsby.

Opsahl, Erik & Winge, Harald (utgivere) (1990), Finnemanntallet 1686, utgitt gjennom Norsk Historisk Kjeldeskrift-institutt for Kjeldeskriftsfondet. Oslo.

 

Internett

Forum for skogfinsk genealogi, migrasjon og kolonisasjon: <http://www.fennia.nu>.

  

Befolkningsregistercentralens namntjänst:   

<http://verkkopalvelut.vrk.fi/Nimipalvelu/default.asp?L=2>.

 

Forkortelser

SAH: Statsarkivet i Hamar.

SRA: Det svenske riksarkivet, Stockholm.

VA: Värmlandsarkiv, Karlstad.

GHR: Göta Hovrätt.

SØSS: Solør og Østerdalen sorenskr



[1] Boks heter burk på svensk.

[2] Svenske husforhør ble ført av presten. De minner om folketellinger, men er ofte mer detaljerte.

[3] Befolkningsregistercentralen (Väestörekisterikeskus) på internett: <http://www.vaestorekisterikeskus.fi>.

[4] SRA, Länsräkenskaper Närke och Värmland: Skattemantal 1650, Fryksände, Röjdoset, s. 1574.

[5] SAH, Solør og Østerdalen sorenskriverembete (SØSS), tingbok nr. 13, 1674, fol. 20b. Saken gjelder en tvist mellom Erik Porkka og Håken Hveberg i Grue som startet i 1670.

[6] Åsta Holth: Porkkala-fela, Ascehoug, 1946.

[7] SRA, Länsräkenskaper (LR) Närke och Värmland: Skattemantal 1644, Gunnarskog, Gränsjön, side 1714.

[8] SAH, SØSS, tingbok nr. 11, 1671, fol. 2b.

[9] SRA, LR Närke och Värmland: Skattemantal 1671, Fryksände, Mangen, side 703.

[10] SAH, SØSS, tingbok nr. 13, 1674, fol. 20b. 

[11] SAH, SØSS, tingbok nr. 10, 1671, fol. 30b.

[12] SAH, SØSS, tingbok nr. 11, 1672, fol. 58b.

[13] SAH, SØSS, tingbok nr. 54, 1722, fol. 20b.

[14] SAH, Grue kirkebok 1712-48, kronologisk liste 1732, side 258.

[15] SAH, SØSS, tingbok nr. 10, 1671, fol. 30b.

[16] SAH, SØSS, tingbok nr. 11, 1672, fol. 58b og 59a.

[17] VA, Fryksdals häradsrätt, dombok 1689-93, vårting 1693, fol. 220a.

[18] SRA, Göta Hovrätt, Renoverade domböcker 1666-67, Värmlands län, Fryksdals häradsrätt 1666, höstting, side 268: Klemet Larsson ble tiltalt for å ha drept Mårten Andersson under jakt, men vitner bekreftet at det var vådeskudd og Klemet ble seinere frikjent etter å ha sverget 12-manns ed.

[19] VA, Fryksände kyrkoarkiv, kyrkobok 1707-32, döda och begravna 1711, side 330.

[20] Rie kommer fra det finske rihi som betyr korntørke.

[21] SRA, LR Närke och Värmland: Skattemantal 1685, Brunskog, Humsjön, side 260.

[22] Ibid, 1686, s. 237.

[23] Ibid, 1687, s. 264.

[24] Ibid, 1688, s. 316.

[25] Ibid, 1692, s. 1999.

[26] VA, Gräsmark kyrkoarkiv, födelse- och dödböcker 1688-1722 (C:1), side 165.

[27] VA, Jösse häradsrätt, dombok 1698-1706, vårting 1700, unumrert.

[28] SRA, LR Närke och Värmland: Skattemantal 1687, Fryksände, Runnsjön, side 270.

[29] Ibid, 1688, s. 221.

[30] Ibid, 1689, s. 288.

[31] SRA, GHR, Renoverade domböcker 1725, Värmlands län, Fryksdals häradsrätt, höstting, fol. 434b.

[32] Ibid.

[33] SAH, Solør og Østerdalen sorenskriverembete, tingbok nr. 10, 1671, fol. 29b. Saken gjelder ulovlig elgjakt.

[34] VA, Fryksdals häradsrätt, dombok 1721-25, höstting 1725, fol. 581b.

[35] VA, Fryksände kyrkoarkiv, kyrkobok 1707-32, döda och begravna 1732, side 357.

[36] VA, Eda kyrkoarkiv, kyrkobok 1708-41 (C:3), dödbok 1735, s. 246.

[37] Ibid, 1719, s. 186.

[38] VA, Gunnarskog kyrkoarkiv, kyrkobok 1719-55 (C:3), dödbok 1725, side 146.

[39] VA, Eda kyrkoarkiv, kyrkobok 1688-1725 (C:2), vigselbok 1708, side 24. Isak blir her kalt Karlsson, men ved kirkeboksinnførsler da hans barn blir født og dør kalles han Hansson.

[40] VA, Jösse häradsrätt, dombok 1692-97, vårting 1693, fol. 27b.

[41] VA, Gunnarskog kyrkoarkiv, kyrkobok 1688-1706 (C:1), dödbok 1698, fol. 171b.