Erik Porkka i Øyern på Brandval Finnskog

Av: Jan Myhrvold

Publisert første gang i Solør slektshistorielags medlemsblad Slækt & Slekt nr. 2 2005
Publisert på fennia.nu 2005.08.23

Mitt første møte med Erik Porkka er fra Finnemanntallet 1686 hvor det står at en Erik Borg hadde brukt Øyern før Lars Persen (Räisäinen) som var daværende bruker. På denne tida var Eriks patronym ukjent for meg og han svevde rundt i lufta som en ånd. Det burde han tydeligvis fortsatt med litt lenger for enkelte. Jeg har nemlig hørt et par teorier om hans opphav som savner all form for logikk og dokumentasjon. Det holder ikke med argumenter som "har lest det i ei bok" eller "det står i en eldgammel håndskrift i min familie" når disse "bevisene" ikke blir lagt fram (og sannsynligvis heller ikke eksisterer). Fantastene forventer at publikum skal stole på det de sier, og likestiller sine gjetninger og ønsketenkninger med dokumenterbare opplysninger. Tilskuere som ikke er engasjert i slektshistorie ser som regel ikke forskjell på godt og dårlig håndverk. Når det gjelder Erik Porkka i Øyern eksisterer det feilaktige teorier som forhåpentligvis aldri vil komme på trykk. Disse feiloppfatningene er en av årsakene til hvorfor jeg skriver denne artikkelen. Skal vi komme vranglæra til livs må vi få dokumentasjonen ut og tilgjengelig for flest mulig.

Kilder
Det er viktig å oppgi sine kilder og det er minst like viktig å legge fram argumentasjonen bak kompliserte sammenhenger. En kildehenvisning alene er ikke nødvendigvis dokumentasjon eller bevis. Erik Porkka levde før kirkebøkenes tidsalder i Grue og Fryksände så de kirkelige arkivene byr ikke på hjelp annet enn med personer som står blant døde og begravde. Da gjenstår stort sett bare tingbøker, skattelister og militære arkiver. For sju åtte år siden fikk vi som jobber med finneslekter i Solør slektshistorielag litt mer å jobbe med da Anders Nordhagens avskrifter av Tingbok for Solør og Østerdalens sorenskriveri ble tilgjengelige for oss. Avskriften gjelder stort sett rettssaker hvor finner er nevnt fra ca 1650 mot 1700. På mange måter startet den nye tilgjengeligheten prosessen med å finne Erik Porkkas patronym. Ikke lenge etter publiserte slektshistorielaget Sten Høyendahls avskrifter av forskjellige manntall i Solørregionen på 1600-tallet.[1] Disse avskriftene inneholder også viktig informasjon om Erik. På svensk side har tingbøkene for Fryksdals härad vært vesentlige. Her har Gunnar Almqvist skrevet av og lagd sammendrag av tingbøkene fra 1602 til 1740.

Flere enn en Erik Porkka?
I mine tidlige funderinger hadde jeg notert at det kunne være snakk om tre forskjellige Erik Porkka. I tillegg til hovedpersonen i Øyern, ble Mulltjärn ryddet av en Erik Porkka på 1640-tallet. En Erik Larsson Porkka var også nevnt i kildene fra grenseområdet mellom søndre Gräsmark og Mangskog. Var dette tre forskjellige personer, eller en og samme mann? Enkelte mente at Erik Larsson var identisk med Erik Porkka i Øyern og at han hadde vært i Mulltjärn. Mye av den muntlige andre, tredje og fjerdehåndsinformasjonen som eksisterte var motstridende. Her måtte det gås grundigere til verks. Jeg kommer tilbake til antall Erik Porkka i et eget avsnitt seinere i artikkelen.

Første gjennombrudd
Opplysningen fra 1682[2] om en Henrik Eriksson Burk i Arnsjön (Östmark) som skyldte penger til en kjøpmann i Kristiania og fra 1684[3] om finnen Henrik Burk som hadde rømt fra Norge i 1676 var vesentlige. Årstallet 1676[4] stemmer med tiden for Gyldenløvefeiden (1675-79) og i Finnemanntallet står det at Erik Porkka hadde rømt fra Norge fordi han hadde solgt falsk kunnskap til Hæren. Henrik Eriksson Burk burde ut fra dette kunne være en sønn av Erik Porkka i Øyern. Burk er den svenske skriverens variant av Porkka. Arnsjön ligger heller ikke avskrekkende langt fra Øyern. Koblingene mellom Henrik Eriksson Burk og Øyern viste at det kunne være mer å hente på å studere svenske tingbøker.

Eriks patronym
Videre finlesing av Almqvists tingboksavskrifter ga flere interessante funn. Eldste treff var allerede i 1676 da Johan Sigfridsson i Vittjärn ble anklaget for å ha gitt opplysninger til fienden gjennom sin svigerfar Erik Klemetsson.[5] At Johan Sigfridsson var Eriks svigersønn kommer fram seinere i artikkelen. I 1680 ble en Erik Klemetsson far til Marit Johansdotter i Mulltjärns barn.[6] I 1684 er en Erik Bäck (sannsynligvis feilskrift for Burk) nevnt i Mulltjärn.[7] Neste treff ga mer enn bare et patronym. I 1690 kommer det fram at Erik Klemetsson som er gift med Karin Mattesdotter (enke etter Kristoffer Andersson Nikarainen og Erik Persson Oinoinen) er den som har ryddet Mulltjärn.[8] Dette korresponderte med opplysninger i Richard Brobergs Finsk innvandring til Mellersta Sverige hvor nettopp Erik Porkka utpekes til å være den som ryddet Mulltjärn.[9] To rettssaker fra 1709[10] og 1713[11] om eiendomsrett til Mulltjärn forteller at stedet ble ryddet av Erik Burk. I 1650 finner vi ham i skattemanntallet for Röjdoset som ligger vegg i vegg med Mulltjärn.[12]

Mer dokumentasjon
Parallelt med meg jobbet Magne Ivar Mellem og Finn Sollien gjennom Nordhagens tingbokavskrift. En rettssak fra 1674 viser at Erik Porkka var gift med ei søster av Steffen Steffensen Mullikka i Vålberget.[13] Magne kjente fra før til sammenhengene mellom Mullikka i Vålberget og Sandsjö i Orsa Finnmark. Gjennom kontakt med Torbjörn Näs, som kan mer om Orsa Finnmark enn de fleste, fikk Magne opplysninger om at Erik Klemetsson sto i manntall for Sandsjö i Orsa på 1650-tallet. I etterkant har jeg gått gjennom kildene bak dette og kan bekrefte at opplysningene stemmer; Erik Klemetsson står i manntallene 1650-56 og i 1659.[14] Eriks svigerfar, Steffen Pålsen (Mullikka) var bruker av Sandsjö og betalte tiendeskatt der fram til 1643, noe som passer godt med at Vålberget (Mullikkala) ble ryddet rundt 1645 og at svigersønnen tok over bruken av Sandsjö i 1650.

I 1657 betalte Erik Klemetsen kvernskatt og i 1661 og 1662 betalte han tiendeskatt i Vålberget. Plassen Porkkala under Vålberget, kjent fra historien om Haltegutten og Porkkalafela, har fått sitt navn fra Erik og det var der han bodde de årene han oppholdt seg i Vålberget.

Fra 1663 til 1676 står Erik oppført i skattelistene under Øyern. Han kalles da ikke lenger Erik Klemetsen men Erik Borch eller Erik Bork. Fra denne perioden fins det også flere forekomster i tingboka for Solør og Østerdalen som gir oss navn på noen av Erik Porkkas barn og en bror.

Noen av Eriks barn
Erik Klemetsen Porkka hadde minst ni barn. Henrik Eriksen som er nevnt tidligere i artikkelen var kanskje den eldste, og er nevnt som sønn av Erik Porkka i tingbok for Solør og Østerdalen i 1671.[15] Da Henrik døde i 1730 noterte presten at han var 90 år. Dette er sannsynligvis en overdrivelse, og det virker mer sannsynlig at han var født rett før 1650. Henrik var gift med Malin Mårtensdotter som nok var fra Mangen i Vitsand. I skattemanntall fra Mangen står nemlig Henrik Burk med hustru 1671.[16] Malin Mårtensdotter var trolig datter av Mårten Persson Pennainen. Mårten hadde ei søster Annika Persdotter som var gift med Steffen Steffensen Mullikka i Vålberget (Henriks morbror). Det betyr at Henrik var gift med ei niese av sin inngiftede tante Annika Persdatter. Fra tidlig i 1680-årene bodde Henrik og Malin i Arnsjön hvor Henrik døde i 1730.

Gjertrud Eriksdatter var gift med Samuel Henriksen Orainen. Fra en rettssak om eierskap til jord i Arnsjön i 1689 kommer det fram at Samuel var svoger med Henrik Eriksson (se avsnittet over).[17] Gjertrud og Samuel bodde samtidig med Gjertruds bror Henrik i Arnsjön, men måtte i 1692 rømme til Norge på grunn av drap. Familien slo seg seinere ned på Vinger Finnskog hvor de ryddet Oranstorpet som i dag kalles Aronstorpet. Allerede i 1670 ser vi en kobling mellom Porkkafamilien og Samuel Henriksen siden han da er nevnt som husfinne i leilendingsskattelistene. Dette kan indikere at Gjertrud kan være født like før 1650.

Marit Eriksdatter var gift med Johan Sigfridsson Hämäläinen i Vittjärn på svenskesida. Dette kommer fram i Nordhagens tingboksavskrift fra tinget i 1674.[18] Her står det at Erik Borks datter er gift med hans mosters sønn. Også i andre sammenhenger kan en se at det er nære forhold mellom Erik Porkka i Øyern og de som bodde i Vittjärn. Marit må også være født rundt 1650.

Anders Eriksen er nevnt i tingboka som sønn av Erik i 1671. Videre skjebne er ikke undersøkt.

Erik Eriksen d.e. er nevnt i tingboka som sønn av Erik sammen med Anders i en sak om ulovlig elgjakt i 1671. Videre skjebne er ikke undersøkt.

Lars Eriksen er ikke nevnt som en av Eriks sønner i tingbokavskriftene til Nordhagen, men ettersom det står Lars Eriksen Borch og han oppholder seg på Bingen i Brandval er det meget sannsynlig at vi har med en sønn av Erik Porkka i Øyern å gjøre.[19] Lars er neppe identisk med Lars Eriksson Burk som er nevnt på Rudtjärns ägor i Sunne i 1680.[20]

Steffen Eriksen i Vittjärn nevnes sammen med Henrik Eriksen i Arnsjön i 1687.[21] I 1722[22] er han nevnt i Øyern i en rettssak og i 1732 døde han her 75 år gammel. Barkebråtan fem-seks kilometer nord for Øyermoen kan ha fått navnet fra Steffen eller faren.

Ola Eriksen er nevnt i tingboka som sønn av Erik og kan ha vært fra et tidligere ekteskap eller forhold. Jeg har i en artikkel i Slækt & Slekt nr. 1 2001 skrevet om en Ola Eriksen som etter hvert kom til Skålsjön i Bogen. Ola, eller Käring-Ola som han ble kalt, var sønn av ei Britta Örjansdotter. Det er mulig dette er en navnebror av Ola Eriksson og av ei helt annen slekt, men mye tyder på sammenheng til Erik Porkka. I hvert fall nevnes allerede i 1666 Olof Eriksson som var søskenbarn av Mattes og Klemet Larssønner Porkka i Runnsjön, Östmark.[23] Mattes og Klemet var sønner av Erik Klemetsens bror Lars Klemetsson Porkka som ryddet Runnsjön. Ola var sannsynligvis født 1645 eller tidligere ettersom han er nevnt i kilder allerede i 1666.

Etter at Erik Porkka rømte til Sverige i 1676, hadde han en utenomekteskapelig affære med Marit Johansdotter i Runnsjön i 1680. Dette forholdet kan ha resultert i enda en sønn Erik som seinere flyttet til Bergslagen iflg. Lars-Olof Herous artikkelserie Finska släktnam i Bergslagen i tidsskriftet Finnmarken förr och nu. Denne Erik oppga å være født i Fryksände 1670, men da var faren Erik i Øyern. Erik Klemetsson ble boende i Mulltjärn etter 1680 og Erik jr. valgte å bruke Porkka som slektsnavn til tross for at han var født utenom ekteskap.

Erik Porkkas søsken
I dag er ikke mer enn tre søsken av Erik Klemetsen Porkka kjent. Det er sannsynlig at Erik hadde flere søsken, og kanskje er noen av navnebærerne i kildene fra Bergslagen etterkommere etter søsken, søskenbarn eller tremenninger.

Lars Klemetsson er den av Erik Porkkas søsken som er best dokumentert. Han ryddet Runnsjön i Östmark og er nevnt ofte i Fryksdals härads domböcker fra 1645 med både navneformene Lars Klemetsson og Lars Burk. Fra 1646 (først i 1647 står det navn på skattebetaleren i skattemanntallet,[24] mens det står Lars i tiendeskattelistene fra 1645[25]) står Lars i skattemanntallet og det kan tyde på at han kom til Runnsjön ca 1640.

Mattis Klemetsen er nevnt som bror til Erik i tingboka for Solør/Østerdalen. Mattis er også nevnt som bror av Lars Klemetsson i Runnsjön i 1725.[26] Sannsynligvis identisk med den Mattes Burk, gamle, som er nevnt i Lekvattnet i 1664. Mattes Bork gamle er også med i tiendeskattelister for Svarthultet (en del av Runnsjön) i 1667,68 og 69. Han kan være far til Lars Mattesson i Rattsjöberg som ble kalt Borke-Lasse i tiendeskattelister derfra for 1658.

Hans Klemetsson har ikke vært kjent så lenge. Jeg nevnte ham, etter tips fra Gabriel Bladh, i min artikkel Porkka eller Soikkainen på Fagernes i Vinger i Slækt & Slekt nr. 2 2003. Før dette hadde han blitt blandet sammen med den Hans som først ryddet Axland i Bogen. I skattemanntallene for Axland sto fram til 1648 den Hans som ryddet torpet. Først i 1656 dukker navnet Hans-navnet opp igjen, men denne gang har vi nok å gjøre med den samme Hans som seinere blir kalt Burck i skattemanntallene.[27] Patronymet til Hans Porkka kommer fram da en av hans døtre døde i 1735. Maria Hansdotter som døde på Kyrkskogen ble oppført med foreldrene Hans Klemetsson og Elin Eriksdotter i Eda kirkebok. Elin var kanskje sønnedatter av den første Hans i Axland og det forklarer i så fall hvorfor Hans Klemetsson kom til gården. Også i 1719 døde ei av Hans og Elins døtre, men hennes fornavn ble ikke ført inn i kirkeboka. Hun døde på Holterud i Eda. Den fyldige dødsnotisen bekrefter også patronymet til Hans: Hålteberg: Piga _______ Hansdotter är född Ao: 1666 i Axland och Gunnarskogs Sochn af ährlige och Christ. föräldrar. fadern Hans Clementzon och Modern H. Elin därsammastädes. Är till doop och xstndom befordrad och har efter sina förälders dödh tient på åtskillige ställen osv.[28]

En bevegelig mann
Det er mulig Erik Porkka er nevnt i kilder fra Finnskogområdet så tidlig som 1641. Da nevnes nemlig en Erik Klemetsson fra Gränsjön i Gunnarskog i en rettssak (og er kalt ugift).[29] Broren Hans slo seg ned i Axland, og det er ikke utenkelig at også Erik kom via Gunnarskog. Han bodde siden i Mulltjärn fra ca 1644 til ca 1650. Da var de seks skattefrie årene som var standard ved nyrydning brukt opp og Erik solgte torpet til Olof Remmes.[30] I løpet av de årene Erik bodde i Mulltjärn ble han gift med sin nabo N Steffensdatter Mullikka fra Vålberget fire-fem kilometer mot vest.[31] I 1650 flyttet paret nordøstover til Sandsjö i Orsa Finnmark og bodde der til 1656. I 1657 er Erik tilbake på Finnskogen, denne gang bor han og kona i Porkkala under Vålberget. Han står nå to år i skattelister for Grue før han igjen i året 1659 kun står i Sandsjö.[32] Fra 1660 til 1662 bodde han i Porkkala og fra 1663 til 1676 bodde han i Øyern. Etter det som ble fortalt ved Gottlunds besøk i Øyern, skulle Erik ha bodd der Pål bodde i 1821 og det var i øvre Øyern. I 1676 flyktet Erik som mange andre finner på Brandval Finnskog til Sverige.[33] Nå flyttet han på nytt til Mulltjärn og bodde igjen i Alagylla, ettersom han ble gift med enka Karin Mattesdotter der.

Antall Erik Porkka
I 1600-tallskildene er det tre kandidater som kunne se forskjellige ut, men vi har i denne artikkelen sett at Erik Porkka i Mulltjärn og Øyern var samme person. Erik Porkka sør i Gräsmark flyttet tidlig ned fra Runnsjön og hans fulle navn var Erik Larsson Porkka og han var Eriks brorsønn. Slektssammenhengen med Runnsjön får vi i 1698 på vårtinget i Fryksdals härad. Erik Larsson som krever arv i Runnsjön har stesønnen Henrik Tomasson i Humsjön. Erik Larsson Porkka er fra 1685[34] nevnt i kilder som bosatt i Humsjön i Mangskog, som ligger tett opptil den søndre delen av Gräsmark. Det var altså ikke mer enn to samtidige Erik Porkka i området og disse var nært beslektet.

Forenklet slektsoversikt

1. Klemet Porkka

1.1 Lars Klemetsson Porkka, til Runnsjön i Östmark

1.2 Mattes Klemetsson Porkka, til Fäbacken i Lekvattnet

1.3 Erik Klemetsson Porkka, til Mulltjärn, Östmark og Øyern på Brandval Finnskog

1.4 Hans Klemetsson Porkka, til Axland i Bogen

1.3.1 Henrik Eriksen Porkka, til Arnsjön i Östmark

1.3.2 Gjertrud Eriksdatter Porkka, til Aronstorpet på Vinger Finnskog

1.3.3 Marit Eriksdatter Porkka, til Vittjärn i Lekvattnet

1.3.4 Anders Eriksen Porkka

1.3.5 Erik Eriksson Porkka

1.3.6 Lars Eriksen Porkka

1.3.7 Ola Eriksen Porkka

1.3.8 Steffen Eriksen Porkka, til Vittjärn, Lekvattnet og Øyern på Brandval Finnskog

1.3.9 Erik Eriksen Porkka d.y., til Järpberget i Grangärde

Gårdsnavn avledet av Porkka
Porkka har vært et navn som har satt spor etter seg i form av stedsnavn på den norske sida av Finnskogen. I Vålberget på Grue Finnskog har jeg nevnt Porkkala, på Brandval Finnskog har vi Borketorpet og også på vestsida i Brandval var det et Borketorp på Gottlunds tid. I Finnemarka i Lier fins det to plasser som heter Borkebu og Borkebrenna. I Peistorpet på Åsnes Finnskog ligger et sted kalt Borkeberget oppkalt etter BorkePer som bodde der tidlig på 1700-tallet. Går vi til svensk side har vi gården Burken i Fäbacken i Lekvattnet og Burkgården i Sysslebäck i Dalby.[35]

Litt om navnet Porkka
Porkka var på 1700-tallet ett av de vanligste slektsnavnene på Finnskogen og navnet fantes fremdeles mange steder i 1821. I følge Carl Axel Gottlunds Folkmängden på Finnskogarne bodde folk av denne slekta under hans besøk på følgende gårder og torp: Aronstorpet og Varaldskogen på Vinger Finnskog, Bredsjön, Fäbacken, Långsjöhöjden, Norra Lekvattnet og Stensgårds utskog i Lekvattnet, Brenna, Ronketorpet, Skasdammen og Svenstorpet på Brandval Finnskog, Gåstjärn, Kalvhöjden, Markletten, Runnsjön og Röberg i Östmark, Skalltorp i Fryksände og Finnsjön i Torps sogn i Medelpad.[36] I tillegg bodde det folk av Porkkaslekta på et par plasser som Gottlund ikke besøkte på norskesida. Også i Borketorpet i Lystadberget på Brandval Finnskog og i Husubekken på Åsnes Finnskog skal det ha bodd folk med dette slektsnavnet.[37] Ut fra hyppighet og geografisk spredning på forekomsten av Porkka i kilder allerede midt på 1600-tallet, kan det virke som denne slekta innvandret tidlig fra Finland, og at Klemetssønnene var andre- eller tredjegenerasjons innvandrere.

I de norske og svenske kildene har Porkka blitt skrevet på mange måter. De vanligste er Burk i Sverige og Bork i Norge med forskjellig stavevarianter. Varianten Bürck på 1600-tallet har av noen blitt lest som tysk ü og har dessverre blitt misbrukt i et forsøk på å gjøre Porkkaslekta til vallonske smeder.[38] Bokstaven ü i skandinaviske 1600-tallskilder skal leses som en vanlig u. Denne måten å skille u-en fra andre bokstaver har vært i bruk i håndskrift helt opp i vår tid.

30. mai 2005 var det 1011 personer som brukte slektsnavnet Porkka i Finland.[39] Den eldste finske kildeforekomstene av navnet er dokumentert så tidlig som 1442.[40] Navnet antas å ha germansk opprinnelse og er beslektet med ordet borg.

Badstubygning i nedre Øyern (Jan Myhrvold 2005).

[1] Solør slektshistorielag: Skattemanntall i Solør, Grue 1593-1743, Hof 1593-1683, Vinger 1593-1624.

[2] Almqvist, Gunnar: Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1602-1700, Östra Ämtervikshembygdsförening og Värmlands museum, Ystad 1987, s. 363.

[3] Almqvist 1987: S. 385.

[4] Dette året står det i tiendeskattelistene om 12 finner som har rømt til Sverige, deriblant Erik Borch.

[5] Almqvist 1987: S. 327.

[6] Almqvist 1987: S. 349.

[7] Almqvist 1987: S. 390

[8] Almqvist 1987: S. 469: "Överbyborna besvärar sig över att de ej fått ersättning av finnarna i Mulltjärn på deras utskog. Bolbyn tillerkännes nu 20 d kmt att betalas med 2/3 av hustrun Karin Matsdotter och hennes man Erik Klemetsson, som upptagit hemmanet, samt 1/3 av Abraham Sigfridsson, som köpt sin lott av hustru Karin."

[9] Broberg, Richard: Finsk innvandring till mellersta Sverige. Uppsala, 1988.

[10] Almqvist, Gunnar: Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1701-1725, eget forlag, Ystad 1993, s. 243: "Av vittnesmålen framgår att Erik Burk var den förste som röjde denna mark på Överbyns ägor."

[11] Almqvist 1993: S. 311: "Olof Andersson Håtack på N. Ängens skog (några och 60 år) uppger att torpet Nedre Mulltjärn för mer enn 60 år sedan upptagits av Erik Burk, från vilken ingen av parterna stammar."

[12] Länsräkenskaper Närke och Värmland: Skattemantal 1650, Fryksände, Röjdoset, s. 1574: Erik Burck.

[13] Nordhagen, Anders: Avskrift og utdrag av Tingbok for Solør og Østerdalen 1640-1702. Nevnt 1674.

[14] Björk, Jan-Erik: Upublisert avskrift av tiendeskattelister for Orsa 1631-1684.

[15] Nordhagen: 1671.

[16] Länsräkenskaper Närke och Värmland: Skattemantal 1671, Fryksände, Mangen, s. 703.

[17] Almqvist 1987: S. 453.

[18] Nordhagen: 1674.

[19] Nordhagen: Nevnt 1672 og 1673.

[20] Almqvist 1987: S. 349.

[21] Almqvist 1987: S. 434.

[22] Furuberg, Pål: Upubliserte notater fra Tingbok for Solør og Østerdalen.

[23] Almqvist 1987: S. 250.

[24] Länsräkenskaper Närke och Värmland: Skattemantal, Fryksände, Runnsjön; 1646, s. 1741; 1647, s. 1865.

[25] Broberg Richard, upubliserte avskrifter av tiondelängder for Fryksände, Torsby Finnkulturcentrum.

[26] Almqvist 1993: S. 614: "Mats Matsson uppger att hans far Mats Klemetsson lånat sin bror Lars Klemetsson 8 rd som lämnats Rådom och Torsby i bördepengar." Saken handler om eiendomsrett til Rösebergs skog og Runnsjöns fiskevann.

[27] Hans er en av flere som skatter for Axland hvert år.

[28] Eda kirkebok, døde 1718-1741, s. 186.

[29] Magnell, Kjell: Avskrift av Jösse härads dombok 1641, 6. mai, side 88.

[30] Almqvist 1993: S. 311.

[31] I rettssaken fra 1713 (note 9) får vi vite at Erik hadde ryddet nedre Mulltjärn. Dette bruket heter den dag i dag

Alagylla som på riksfinsk skrives Alakylä og betyr den nedre gården. De mer kjente gårdene Mattila og Johoila

i Mulltjärn er begge ryddet på Alagyllas grunn.

[32] Årsaken til dette kan ha med svedjebruk å gjøre. Hvis Erik hadde et nyhogd fall som skulle ligge to år å tørke

før brenning i 1656, vil avlinga først komme i 1659 som er andre år etter såing (svedjerugen var toårig).

[33] Det er usikkert i hvilken grad Erik Porkka aktivt jobbet for svenskene. Hans svigersønn, Johan Sigfridsson i Vittjärn ble anklaget for å ha gitt Erik Porkka informasjon om Sverige og kanskje red Erik to hester.

[34] Länsräkenskaper Närke och Värmland: Skattemantal 1685, Brunskog, Humsjön, s. 260: Erik Bork.

[35] Sistnevnte er sannsynligvis oppkalt etter Jöns Larsson Purk som døde i Slättne i 1741.

[36] Myhrvold Jan, Persson Niclas: C.A. Gottlunds "Folkmängden på Finnskogarne fra 1823", Elverum 2004.

[37] Forsberg, Anna; Persson, Niclas: Carl Axel Gottlunds förteckning över familjenamnen på de svenska och

norska finnskogarna –en dokumentation 1817-1823. Gävle 2003.

[38] Vallonene var fransktalende og hadde verken bokstaver som ü eller navn som Bürk.

[39] Väestötietojärjestelmä (Befolkningscentralen) i Finland. http://192.49.222.187/Nimipalvelu/default.asp?L=2

[40] Paikkala Sirkka, Mikkonen Pirjo: Sukunimet, tredje utgave, Helsingissä kustannusosakeyhtiö Otava, Keuruu 2000, side 482.

© Jan Myhrvold