Lång-Kristoffers finske slektsnavn: Honkainen!

Av Jan Myhrvold

Publisert første gang i Värmlands anor nr. 2, 2008
Publisert på fennia.nu 1. januar 2010

 

Den gamle "sannhet"

Det er kjent for mange at gamle feil som har stått på trykk, spesielt i bøker, er vanskelige å rette opp. Usannhetene rundt finnen Kristoffer Jönsson i Sundsjön, også kalt Lång-Kristoffer, er et godt eksempel på dette. En mengde forskere har ikke satt kildekritikk høyt nok, og bidrar til at gammel vranglære sprer seg gjennom diverse bøker, artikler og innlegg. Senest iartikkelen «Sundsjöfinnarna»,[1] hvor Anita Fredh i andre avsnitt siterer Olof Mattssons slektsbok 400 år i finnmarken, en släktkrönika: «Pitkä Risto Havuinen eller Lång-Christoffer var en arg och bister karl.»[2]

Opprinnelsen til sitatet er atskillig eldre enn slektskrøniken. Den gamle og misvisende påstanden om at Lång-Kristoffers slektsnavn var Havuinen er vanskelig å ta livet av og påstanden har nok en gang oppstått fra de døde, selv om den vel strengt talt bare har vært skinndød. Feilen vil fremdeles være å finne i mange bøker og tidsskrifter. I denne artikkelen skal jeg vise at det faktisk aldri har eksistert noen dokumentasjon for at Havuinen var Lång-Kristoffers slektsnavn. Det hele var opprinnelig en ren misforståelse.

Lång-Kristoffer
Den myteomspunne Kristoffer Jönsson var sannsynligvis født rundt 1590, siden hans sønn Mickel er nevnt Älvdal härads dombok allerede i 1641. I følge hans egne ord, sitert i en rettssak i 1673, var han født i «Rantasalmi nära Nyslott».[3] Arne Östman dokumenterer i sin bok Lång-Kristoffer at han fikk tillatelse til å slå seg ned i Sundsjön allerede 1618.[4] Lång-Kristoffer er en person som er relativt tydelig i samtidige kilder. Det er ingen tvil om at han hadde en sterk personlighet, men at han i nyere tid oppfattes som spesielt arg og bister skyldes nok at vi kjenner ham fra rettssakene der hans familie forsøkte å hindre Uddeholms bruk i å overta Sundsjön. Den store interessen rundt Lång-Kristoffer skyldes at han har svært mange etterkommere i dag. Dette er igjen en følge av at han hadde minst 14 barn og at få eller ingen i neste generasjon var barnløse. Lång-Kristoffer døde i 1663.[5]

Litt om finske slektsnavn
I østre Finland har det eksistert arvelige slektsnavn blant bønder og allmue helt siden middelalderen. Mange av navnene eksisterer fremdeles i Finland. Skogfinnene som innvandret til Sverige og seinere til Norge i løpet av 1600-tallet kom fra disse områdene, og det var like naturlig for dem å bruke sine slektsnavn som det er for oss i dag.[6] Slektsnavnene er til stor nytte i genealogiske undersøkelser, og kan i mange tilfeller fungere som fasit på slektssammenhenger hvis de brukes riktig. Genealogisk identifikasjon og bruk av finske slektsnavn er for øvrig mitt spesialfelt, hvor jeg arbeider med kartlegging av den indre migrasjonen innenfor den skogfinske etnisiteten.

Denne artikkelen er ikke ment å være en fullstendig slektshistorie for Lång-Kristoffers slekt, og jeg kommer kun til å vektlegge opplysninger som er vesentlige for å avdekke hans slektsnavn. Jeg går derfor ikke i detalj på andre personer enn de som er relevante for slektsnavnsspørsmålet.

Feilens adresse
Utover på 1970- og 1980-tallet fikk det skogfinske miljøet en tilvekst av forskere som stilte kritiske spørsmål til gamle teorier om finske slektsnavn. Kanskje hadde flere sett feilen om Lång-Kristoffer tidligere, men den første som publiserte noe for å rette opp var Lars-Olof Herou i 1988. Han ga en god forklaring på hvordan misforståelsen oppstod i nr. 2 av sin artikkelserie «Finska släktnamn i Bergslagen»:

Maximilian Axelson kallar Christopher i Brunnberg för Vild-Havvonen i skriften "Vester-Dalarne" utgiven 1855. Axelson redogör redan 1852 i "Vandring i Wermlands Elfdal och Finnskogar" för sägnerna kring Lång-Christopher i Sundsjön och Per Hackran. 1875 skriver Herman Hofberg om Per Hackran och hans stridigheter med Kristoffer Havvonen, som där kallas Vild-Havvonen. Det tycks vara den första sammanblandningen. Samtliga skrifter som därefter utkommit och behandlat Christoffer Jönsson i Sundsjön har gett honnom släktnamnet Havuinen, utan att ange källan. Lång-Christophers riktiga släktnamn är inte helt klarlagt ännu, men jag hoppas kunna återkomma til det.[7]

Allerede i 1888 ble feilen fra Herman Hofberg forsterket ved at Petrus Nordmann ordrett brukte hans opplysninger i sin vitenskapelige avhandling Finnarna i mellersta Sverige. På 1900-tallet har kjente finnskogforskere som Albert Palmqvist[8] og Richard Broberg[9] gått i samme felle. Det er altså ikke bare den uerfarne forsker som tar snarveier og slurver med kildekritikken. Olof Mattsson og Anita Fredh er ikke i dårlig selskap i så måte.

Tilbake til sammenblandingen: Det er slett ikke vanskelig å skille Kristoffer Havuinen fra Lång-Kristoffer. Kristoffer Tomasson Havuinen som slo seg ned i Brunnberg på slutten av 1680-tallet var født ca 1650,[10] og således 55-60 år yngre enn Lång-Kristoffer. Brunnberg og Sundsjön ligger heller ikke så nært at det geografisk er grunn til sammenblanding. I dag fins det ingen seriøse forskere som holder på Havuinen-teorien, men det vil garantert dukke opp folk også i fremtiden som siterer de gamle andrehåndskildene.

Flere forsøk på å rette opp
I neste nummer av Finnmarken förr och nu (1/1989) skriver Herou, under en gjennomgang av navnet Honkainen i «Finska släktnamn i Bergslagen 3», at mye tydet på at Lång-Kristoffers slektsnavn var Honkainen. Arne Östman var mer forsiktig i sin bok om Lång-Kristoffer, men også han pekte på forbindelse til Honkainen.

Seinere har både Jan-Erik Björk[11] og undertegnede[12] gjort forsøk på å lede folk inn på den rette vei via innlegg på Sveriges släktforskarförbunds diskusjonsforum Anbytarforum på internett.

Lång-Kristoffers slektsnavn kan bevises
Gjennom genealogiske analyser er faktisk mulig å bevise hva Lång-Kristoffers slektsnavn var. Vi er så heldige at finnen Carl Axel Gottlund (1796-1875) besøkte Bergslagens finnmarker i 1817 og Solør og Värmlands finnskoger i 1821. Ved besøket i 1821 registrerte han systematisk finske personer med slektsnavn,[13] og i sognene langs grensen i østre Hedmark og nordvestre Värmland kan vi finne ca 2 900 personer med finsk slektsnavn i hans oversikter. Metoden jeg og enkelte andre har brukt, går ut på å følge Lång-Kristoffers etterkommere til 1817 og 1821 for å se om de er nevnt i Gottlunds slektsnavnsoversikter. Ikke overraskende fins det ingen etterkommere etter Lång-Kristoffer som kalte seg Havuinen i hans oversikter. Derimot fins det flere personer, i forskjellige grener, som kalte seg Honkainen. Jeg skal vise noen av dem senere.

Lång-Kristoffer Jönsson hadde åtte kjente sønner som slektsnavnet kunne ha gått i arv gjennom. Jeg har funnet personer med navnet Honkainen på etterkommere etter de tre sønnene Mickel, Erik og Daniel. De andre brødrenes mannslinje-etterkommere er ikke nevnt med slektsnavn i Gottlunds oversikter eller andre relevante kilder. Lars-Olof Herou resonnerte seg fram på en tilsvarende måte allerede i 1989. Jeg skrev i 2000 artikkelen «Honkainen, Kanainen og Lehmoinen. Hvem er hvem i Järpliden» hvor jeg dokumenterte at slektsnavnet til Järplidens rydningsmann, Mickel Kristoffersson, var Honkainen og ikke Kanainen som enkelte hadde påstått.[14]Slekten Kanainen kom først til Järpliden på 1720-tallet.[15]

Mickel Kristofferssons etterkommere med finsk slektsnavn
Mickel stod i manntall for Sundsjön fram til 1653.[16] Han slo seg ned i Järpliden i Södra Finnskoga, hvor han var manntallsført som Mickel fra 1654[17] til 1657, som Mickel Kristoffersson 1658 og 59, og på nytt som Mickel i 1661. I 1662 står Annika i Mickels sted og det betyr sannsynligvis at Mickel døde dette året eller året før. Annika ble så gift med Kristoffer Henriksson, som står i manntallene for Järpliden mellom 1664 og 1676. Først i 1678 kom sønnen Pål inn i manntallet for Järpliden[18] og vi finner ham der helt fram til 1712. Det som beviser at Pål var sønn av Mickel Kristoffersson, er en rettssak fra 1685 på høsttinget i Älvdals härad hvor vi hører om «Christopher Hendricksson och hans Stiufson Pål Mickelsson». I rettssaken kommer det fram at Kristoffer Henriksson hadde lånt rug mens Pål var umyndig, og at Pål hadde sin farsarv i Järpliden. Pål ble i 1697[19] gift for andre gang med Berte (Britta) Andersdatter, født 1669 i Lauvhaugen på Grue Finnskog,[20] av slekta Räisäinen. I 1713 står «enkan Britta» og Mickel Pålsson som nye i manntallet. Mickel Pålsson var født i Pål Mickelssons første ekteskap[21] og står videre i manntallene for Järpliden i perioden 1713-1740. Med dette er vi over i perioden med bevarte kirkebøker, hvor vi blant Mickels sju barn skal konsentrere oss om Lars (1716-1774) og Sigfrid (1725-1773), siden vi her finner kunnskap om familiens finske slektsnavn.



Bilde 1. Fra Pål Mickelssons vielse med sin andre hustru, Berte Andersdatter.


Lars Mickelsson ble i 1752 gift med Lisbet Josefsdotter, født 1732 i Aspberget,[22] av den finske slekten Sorsa. De flyttet til Varåholla (Nyhus) på Trysils Finnskog i Norge hvor de bodde da ekstraskatten ble krevd inn i 1762.[23] Da de fikk sin datter Berte i 1761 står farens navn i kirkeboka som Lars Honken.[24] Dette er den eldste samtidige skriftlige forekomst av finsk slektsnavn på Lång-Kristoffers etterkommere. Lars var hans sønesønns sønnesønn.



Bilde 2. Fra Trysils kirkebok 1761: «Lars Honkens B. N. Berte»


Forenklet oversikt over Mickels Honkainen-etterkommere nr. 1:

Mickel Kristoffersson f ca 1620

Pål Mickelsson f ca 1657

Mickel Pålsson f ca 1690

Lars Mickelsson f 1716, kalt Honken i Trysil 1761

Sigfrid Mickelsson ble gift 1755 med Lisbet Mattesdotter, født 1730 i Järpliden, av den finske slekta Räisäinen. Han var en av rydningsmennene i Fallåsen på Åsnes Finnskog i Norge, ikke langt vest for Järpliden. Sigfrids sønn Mikkel ble født 1770 og bodde i Nordre Vermundsberget på Åsnes Finnskog i 1821 – da Gottlund besøkte Finnskogen. I et vedlegg med navnelister i Carl Axel Gottlunds rapport 1823 til den svenske riksdagen[25] blir Mikkel Sigfridsen kalt Honkainen.[26]

Forenklet oversikt over Mickels Honkainen-etterkommere nr. 2:

Mickel Kristoffersson f ca 1620

Pål Mickelsson f ca 1657

Mickel Pålsson f ca 1699

Sigfrid Mickelsson f 1725

Mikkel Sigfridsen f 1770, kalt Honkainen i Folkmängden på Finnskogarne 1821 for N. Vermundsberget, Åsnes Finnskog.

Erik Kristofferssons etterkommere med slektsnavn
Erik Kristoffersson identifiseres som Lång-Kristoffers sønn i et dokument fra 1663 om arv etter sin far.[27] Erik, som kjøpte gården Djuprämmen i 1651,[28] hadde flere barn, men vi skal konsentrere oss om sønnen Sigfrid Eriksson (ca 1660-1747[29]). Tre av Sigfrids barn, sønnen Johan (1700[30]-1775) og døtrene Maria (1695[31]-1762) og Barbro (1698[32]-1766)[33] og ble gift med tre av Lars Hanssons barn i Hån på Säfsnäs Finnmark. I navnesammenheng er det Johan Sigfridsson som er interessant, ettersom han er nevnt med slektsnavn.

I Carl Axel Gottlunds dagbok fra hans besøk i Säfsnäs 1817 på side 318 kan vi lese hva han ble fortalt om Johan Sigfridsson,[34] som var Lång-Kristoffers sønnesønns sønn:

Frösaråsen (Torppa) har förut utgjort fäbodar, underlydande byn Håen; men Jan Sigfridsson Honkainen, hemma ifrån Rämen, och hvars hustru var hemma från Håen, var den som först, ungefär för cirka 70 år sedan, nedsatte sig här; g. m. Justina Nikarainen.

Gottlund møtte selv en av Jan Sigfridssons sønner og dette kan vi lese om på samme side: «En Erik Jansson Honkainen här i byn kunde några svenska trollformler (öfversatta egentligen ifrån finskan), hvilka jag afskref.»

At Johan Sigfridsson i Hån var sønn av Sigfrid Eriksson i Djuprämmen dokumenteres ved hjelp av to skriftlige kilder: (1) Johan Sigfridssons dødsnotis i 1775 og (2) en rettssak om arv i Djuprämmen fra 1754.

(1) Dødsnotis 21. mai 1775 i Säfsnäs kirkebok:

d. 21 Maji, för detta nämdeman Jan Sigfridsson från Frösaråsen född i Diuprämmen och Gåsborns Sochn, Fadr. Sigfrid Ersson, modr. Chierstin Ersdr, Kunde väl läsa i och utan bok, när han var 19 år gl. trädde han första gången i ägtenskap med sin afl. H. Justina Larsdr., hade med henne 9 barn, 5 söner och 4 döttrar af hvilka allenast 1 son och 1 dotter äro döda. Efter 6 års änklinge stånd gifte sig andra gången med sin nu efterlemnade maka Marit Ersdr., haft med henne 6 barn, 4 söner och 2 döttrar, som alla utom 1 son lefva, varit nämdeman i 19 år, och fört et i utmärkes måtta vackert lefverne, siuk i 7 dygn och afled d. 13 maji. Håll och styng, 79 år.[35]

(2) I Färnebo dombok 24. oktober 1754, sak 39 kommer det fram at Kristoffer Kristoffersson i Djuprämmen har inngått avtale med sin farbror Johan Sigfridsson i Frösaråsen om arven etter Johans foreldre Sigfrid Eriksson og Karin Persdotter i Djuprämmen.[36] Videre omtales også arven etter broren Daniel Sigfridsson. I rettssaken nevnes flere slektsskapsforhold og vi får bekreftet disse søsknene til Johan Sigfridsson: Kristoffer Sigfridsson i Djuprämmen (Kristoffer Kristofferssons far), Daniel Sigfridsson i Djuprämmen (Johans avdøde bror), Annika Sigfridsdotter i Skäfthöjden, Maria Sigfridsdotter i Hån (Säfsnäs), Barbro Sigfridsdotter i Hån (Säfsnäs) og Elin Sigfridsdotter.

Forenklet oversikt over Eriks Honkainen-etterkommere nr. 1:

Erik Kristoffersson f ca 1625

Sigfrid Eriksson f ca 1660

Johan Sigfridsson f 1699, kalt Honkainen i muntlig tradisjon, viderefortalt til
C. A. Gottlund i 1817

Forenklet oversikt over Eriks Honkainen-etterkommere nr. 2:

Erik Kristoffersson f ca 1625

Sigfrid Eriksson f ca 1660

Johan Sigfridsson f 1699

Erik Johansson f 1751, kalt Honkainen i 1817. Han møtte Gottlund og er nevnt i hans dagbok 1817

Daniel Kristofferssons etterkommere med slektsnavn
Gottlund forteller i sin dagbok fra 1821 om Kristoffer Jansson Honkainen som i følge muntlig tradisjon hadde kommet til Bograngen i Södra Finnskoga fra Sundsjön omtrent 100 år før 1821.[37] Kristoffer var født 1697[38] av foreldrene Johan Danielsson (født 1662[39] i Sundsjön, Gustav Adolf) og Karin Henriksdotter (født ca 1665[40] i Västra Näsberget, Norra Ny).[41] Johan Danielsson var sønn av Lång-Kristoffers sønn Daniel Kristoffersson.[42] Vi får verifisert Gottlunds notater i kildene ved at Kristoffer Jansson står i husforhør for Skråckarberget (Södra Finnskoga) 1719-21 som innflyttet fra Ny sogn. Det stemmer godt med naturlig flyttningsvei siden hans mor var fra Västra Näsberget i Norra Ny. Kristoffer bodde på Skråckarbergets ägor til 1723 og er siden registrert under Kindsjön i husforhørene fram til 1739. Fra 1740 finner vi ham endelig i Bograngsberget. Kristoffer døde i Bograngen 1777.[43]

På 1880-tallet samlet Albrekt Segerstedt inn dette sagnet fra Södra Finnskoga:

"Vid Jufberget, rättare Tjufberget, skall en stor tjuf från Mora haft sitt tillhåll. Inga bojor eller handklåfvar kunde binda honom, ty han skakade dem af sig, när helst han ville. Men så kom en finne, Topohonkajnen, till Bograngen. Denne var en af sitt folks förnämsta trollkarlar, och då han satte bojorna på den nämnde stortjufven, kom denne aldrig mera lös."[44]

I Södra Finnskoga ble Toppo brukt som en finsk variant av Kristoffer. Topohonkajnen i sagnet var altså en Kristoffer Honkainen, og trolig identisk med ovennevnte Kristoffer Jansson som jo i følge Gottlunds dagbok 1821 «kom til Bograngen».

Ovennevnte Kristoffer Johansson var gift med Berte Bertilsdatter, født 1702 i Peistorpet på Åsnes Finnskog i Norge,[45] av slekta Neuvoinen. De hadde en sønn Sigfrid som var født 1730 i Kindsjön, Södra Finnskoga.[46] Sigfrid ble gift i 1753 med Marit Eriksdotter,[47] født 1729 i Järpliden, av slekta Utriainen. Deres datter Britta ble født 1758 i Järpliden[48] og ble i 1821 registrert av Gottlund med slektsnavnet Honkainen i husforhøret for Bograngen.[49]

Forenklet oversikt over Daniels Honkainen-etterkommere nr. 1:

Daniel Kristoffersson f ca 1630

Johan Danielsson f 1662

Kristoffer Johansson f 1694, kalt Honkainen i muntlig tradisjon viderefortalt til
C. A. Gottlund i 1821

Forenklet oversikt over Daniels Honkainen-etterkommere nr. 2:

Daniel Kristoffersson f ca 1630

Johan Danielsson f 1662

Kristoffer Johansson f 1694

Sigfrid Kristoffersson f 1730

Britta Sigfridsdotter f 1758, kalt Honkainen i husforhøret for Bograngsberget i 1821

Bilde 3. Britta Sigfridsdotter Honkainen i Dalbys husförhör 1821 for Bograngsberget).

Andre forekomster av navnet Honkainen
I Gottlunds oversikter finner vi flere personer som kalte seg Honkainen uten å være mannslinje-etterkommere etter Lång-Kristoffer. Dette skyldes at den muntlige slektsnavnstradisjonen blant skogfinnene hadde større muligheter til å bruke morsslektens slektsnavn. Honkainen-navn som hadde tradert gjennom kvinneledd fins det flere eksempler på både i Hån og i Järpliden.

En Johan Olsson i Riddarhyttan og senere Skilån i Skinnskatteberg er i mantalslängder og kirkebøker kalt «Honk», «Honck», «Hunk», «Hånk» og «Hånck» i årene 1693 til 1715.

Richard Gothe nevner i sin bok Om namnskicket blant svensk och finsk arbetsfolk vid Sala gruva under 1500-talet en Jöran «Honck» ved Sala silvergruva.[50] Om det er forbindelser mellom Johan Olsson, Jöran i Sala, eller Lång-Kristoffer er ikke kjent, men her har vi et spennende tema for framtidig forskning.

I tillegg kan nevnes at Erik Fernow i sin Beskrivning öfwer Wärmeland fra 1773 noterte slektsnavnet Hongen, uten å knytte det til en person. Fernows slektsnavnsforekomster stammer fra arkivstudier, og da ingen forekomst av Hongen i arkivkilder er kjent fra Värmland i dag, kan vi håpe at originalen er bevart og at vi etter hvert vil finne den igjen. Elleve år senere skrev presten Axel Smith i Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge at «Honker» (flertall) var et av de finske slektsnavn der i sognet.

Tar vi turen til Finland, finner vi navnet Honkainen representert på flere steder i gammel tid. En Jöns «Hongonen» som betalte skatt i Naarajärvi («Naraiärffui») i Rautalampi 1571[51] er interessant på grunn av Jöns-navnet, selv om dette er langt fra det Rantasalmi hvor Lång-Kristoffer oppga å være født.

En annen Honkainen finner vi i kirkeboka for Gudmundrå i Ångermanland i 1714, hvor den finske flyktningen Sigfrid Kristoffersson «Hånkanen» er notert. Navnelikheten med personer i Honkainenslekta i våre trakter er påfallende.[52]

Navnet Honkainen
Honkainen kommer fra det finske ordet honka som betyr furu. I dag skrives navnet Honkanen og det er et relativt vanlig slektsnavn i Finland. Den 14. april 2008 var det 6 400 personer i Finland og 317 utenfor som brukte slektsnavnet.[53]

Jeg vil til slutt takke Lars-Olof Herou, Ludvika for hjelp med litteraturhenvisninger og Monica Fogelqvist, Vaxholm for avskrifter fra Färnebo dombok. Jeg vil dessuten takke avdøde Arne Östman for hans solide bidrag til å belyse Lång-Kristoffers liv; boken om Lång-Kristoffer kan absolutt anbefales.

Bilde 4. Fra den finske Befolkningsregistercentralens namntjänst på internett 14. april 2008.

Forkortelser:

SAH: Statsarkivet Hamar
SRA: Det svenske Riksarkivet
ULA: Uppsala landsarkiv
VA: Värmlandsarkiv

[1] Anita Fredh: «Sundsjöfinnarna», Värmlands anor 1/2008, s. 10f.

[2] Olof Mattsson: 400 år i Finnmarken - en släktkrönika (Sunnansjö, 1996), s. 31.

[3] Arne Östman: Lång-Kristoffer. Berättelsen om en finsk nybyggarfamilj i 1600-talets Värmland (Karlstad, 2002), s. 9.

[4] Östman 2002, s. 10.

[5] Östman 2002, s. 73.

[6] Slektsnavnene ble vanligvis ikke brukt i skandinaviske skriftlige kilder, men eksisterte likevel så lenge det finske språket var i bruk.

[7] Lars-Oluf Herou: «Finska släktnamn i Bergslagen 2», Finnmarken förr och nu 2/1988 (Ludvika, 1988), s. 10.

[8] Albert Palmqvist: «Om Sundsjö- och Älgsjöfinnarna. Ur 1600-talets skattelängder och domböcker», Bergslagen i ord och bild, vinternr. 1938-39 (Filipstad, 1938), s. 17-23.

Albert Palmqvist: «Finnbygdstudier», Finnkultur 2/1981, s. 28.

Albert Palmqvist: «Rämmens bergsmansgård», Finnkultur 2/1982, s. 6 ff.

[9] Richard Broberg: Finsk invandring til mellersta Sverige (Uppsala, 1988), s. 79.

[10] I Kristoffers dødsnotis fra 1728 skrev presten at han var 80 år. Kristoffer hadde barn født sist på 1670-tallet. Han stod i manntall for Kringsberget i Södra Finnskoga (datidens Dalby) fra 1677 til 1688 og i Brunnberg kom han inn i manntallene fra 1690. Hans datter Karin ble født i Brunnberg 4. mai 1689.

[11] Jan-Erik Björk: Innlegg på Anbytarforum <http://aforum.genealogi.se/discus/>.

-Innlegg postet 5. november 1999, 23. januar og 25. januar 2003, under: Landskap, Värmland, Efterlysningar, Lång-Kristoffer Havuinen från Sundsjön.

-Innlegg postet 6. august 2006, under, Landskap, Dalarna, Malung.

[12] Jan Myhrvold: Innlegg på anbytarforum <http://aforum.genealogi.se/discus/>.

-Innlegg postet 16. mai 2006, under: Landskap, Värmland, Gåsborn.

[13] Carl Axel Gottlund: Dagbok över mina vandringar på Wemlands och Solörs finnskogar 1821 (Malung 1986), s. 174: «Jag skrev alltid upp de gamla finska släktnamnen i gårdarna, hvilka redan begynte på att förglömmas....».

[14] Jan Myhrvold: «Honkainen, Kanainen og Lehmoinen, hvem er hvem i Järpliden?», Finnkultur 3/2000, s. 24ff. Sigurd Bograng mente Mickel var av slekten Kanainen. Jarl Ericson brukte hans opplysning i sin bok «Finnar i Östmark, Vitsand, Nyskoga, Södra och Norra Finnskoga».

[15] Jan Myhrvold: «Løsning av slektsgåter i vest», Finnkultur 3/2007.

[16] SRA, Länsräkenskaper, mantalslängder 1653, Örebro län, Färnebo socken, Motjärnshyttan, pag. 776.

[17] SRA, Länsräkenskaper, mantalslängder 1654, Värmlands län, Dalby socken, Järpliden, pag. 951.

[18] SRA, Länsräkenskaper, mantalslängder 1678, Örebro län, Dalby socken, Järpliden, pag. 143.

[19] VA, Dalby kyrkoarkiv, Dalby kyrkobok 1694-1755 (C:1), s. 217.

[20] Finnemanntallet 1686. Redigert av Erik Opsahl og Harald Winge, utgitt av Kjeldeskriftfondet (Oslo, 1990), s. 90.

[21] Hans mor er i dag ikke kjent.

[22] VA, Dalby kyrkoarkiv, Dalby kyrkobok 1694-1755 (C:1), s. 70.

[23] Ekstraskatten 1762, Trysil. Redigert av Trond Bækkevold (Elverum 1991), s. 12.

[24] SAH, Trysil kirkebok 1761-80, s. 95: «Lars Honkens B[arn]. N[om]. Berte»

[25] Kladden til dokumentet, som er kalt «Folkmängden på Finnskogarne», er bevart på det finske Riksarkivet.

[26] Jan Myhrvold og Niclas Persson: C. A. Gottlunds «Folkmängden på Finnskogarne» fra 1823 (Elverum 2004), s. 204.

[27] Östman 2002, s. 73: Erik Kristoffersson beskriver i kjøpsavtalen fra 5. mai 1663 at han overlater sin farsarv i Sundsjön til sin bror Hans Kristoffersson.

[28] Östman 2002, s. 51: Her gjengis en avskrift av Färnebo dombok 1663 som forteller om kjøpet.

[29] VA, Gåsborn kyrkoarkiv, Gåsborn Rämen dödbok 1733-1780. Alder ved død oppgitt til 98 år. Første barn ble født 1680.

[30] VA, Gåsborn kyrkoarkiv, Gåsborn kyrkobok 1695-1733 (C:1), s. 48: Døpt 18. november 1700.

[31] VA, Gåsborn kyrkoarkiv, Gåsborn kyrkobok 1695-1733 (C:1), s. 9: Døpt 2. august 1695.

[32] VA, Gåsborn kyrkoarkiv, Gåsborn kyrkobok 1695-1733 (C:1), s. 34: Døpt 14. februar 1698.

[33] ULA, Dalarnas län, Säfsnäs kyrkoarkiv, Husförhörslängd 1748-55, s. 77: Her står søstrenes fødselsår.

[34] Carl Axel Gottlund: Dagbok öfver dess resor på Finnskogarne 1817 (Malung 1984), s. 318.

[35] ULA, Dalarnas län, Säfsnäs kyrkoarkiv, Död och begravningsbok 1736-1775, innførsel nr. 16 (1775).

[36] VA, Färnebo dombok 1754, avskrift av Monica Fogelqvist, Vaxholm.

[37] Gottlund 1986, s. 369.

[38] VA, Filipstads kyrkoarkiv, Filipstad, Färnebo, Gåsborn og Brattfors dopbok 1680-99 (C:2), s. 394: Døpt 4. april 1697. I husforhør for Dalby 1751-56 og 1757-66 under Bograngen oppgis 1694, mens alder ved død var 76 år.

[39] VA, Filipstads kyrkoarkiv, Filipstad, Färnebo, Gåsborn og Brattfors dopbok 1651-79 (C:1), s. 18: Dnic. Lætare. 1662.

[40] Östman 2002, s. 187: Fødselsåret er beregnet av undertegnede.

[41] VA, Norra Ny kyrkoarkiv, Norra Ny kyrkobok 1688-1746, s. 141: Karins oppholdssted var Näsberget ved vielsen 2. mars 1690, mens Johan Danielssons oppholdssted var «Basthöjden i Bergslagen».

[42] Östman 2002, s.74: Daniel er nevnt i arveskiftet etter Lång-Kristoffer i 1664.

[43] VA, Dalby kyrkoarkiv, Dalby kyrkobok, Dödbok 1756-84 (C:2), s. 71.

[44] Maud Wedin (red.): Segerstedts samling. Skogsfinnarna i Skandinavien, utgitt av FINNSAM (Falun, 2006), s. 389.

[45] SAH, Hof kirkebok 1700-1720, Fortægnelse paa de finder som findes i Hoffs sogn 1706, s. 509: 4 ½ år gml. VA, Dalby kyrkoarkiv, Dalby kyrkobok, Husförhör 1751-56 (AI:2), Bograngen, s. 81: Født 1698.

[46] VA, Dalby kyrkoarkiv, Husförhör 1751-56 (AI:2), Bograngen, s. 81. Da Sigfrid døde i Järpliden i 1761, noterte presten at han var 36 år.

[47] VA, Dalby kyrkoarkiv, Dalby kyrkobok 1694-1755 (C:1), s. 235.

[48] VA, Dalby kyrkoarkiv, Husförhörslängd 1757-66 (AI:3), Järpliden, s. 132.

[49] VA, Dalby kyrkoarkiv, Husförhörslängd 1821-25 (AI:15), Bograngsberget, s. 139.

[50] Richard Gothe: Om namnskicket blant svensk och finsk arbetsfolk vid Sala gruva under 1500-talet (Sala 1940), s. 10 ff.

[51] Finlands silverskatteregister 1571, bind III «Tavastland». Redigert av John E. Roos (Helsinki 1944), s. 95.

[52] En av Lång-Kristoffers sønner het Sigfrid Kristoffersson, men navnet kom også igjen på flere andre etterkommere.

[53] Den finske Befolkningsregistercentralens namntjänst: https://192.49.222.187/Nimipalvelu/default.asp?L=2

 © Jan Myhrvold 2010