Finske slektsnavn og slekter i Karlstorpet 2

Av Jan Myhrvold

Publisert første gang i juni 2001 i Slækt og slekt.

Publisert på fennia.nu 20020527

Havuinen

Gottlund nevner ikke dette navnet blant slektsnavnene under Karlstorpet i oversikten som er gjengitt i Slækt & Slekt 2/95[1]. Men i brevmaterialet etter Gottlund er Johan Nilsen Havuinen i Karlstorpet nevnt i et brev fra Pål Räisäinen i 1822 (se utdrag seinere i artikkelen). Hvem var så Johan Nilsen og hvor kom han fra? Johan var faktisk ikke etterkommer etter noen bruker i Karlstorpet. Han var født i Kringsberget (Södra Finnskoga) i 1798[2] og var sønn av Nils Olsson Havuinen (f 1773) fra Falltorp (Södra Finnskoga) og Karin Johansdotter. Karin ble seinere gift med Johan Pålsen Purkainen i Karlstorpet. Karin Johansdotter har jeg ikke funnet mye om i kildene.

Følger vi Nils Olssons linjer bakover kan vi se at han på sin fars side var en Lehmoinen[3] og ingen Havuinen. Havuinennavnet har Nils Olsson sannsynligvis fått fra sin farmor Annika Nilsdotter (f ca 1712) fra Kringsberget, som var av denne slekta. Etterkommere etter 3 av Annika Nilsdotter Havuinen og Karl Mattisen Lehmoinens (f1703)sønner brukte Havuinen da Gottlund i 1821 noterte slektsnavn i husforhørene for Dalby.[4] Etterkommere etter en av parets andre sønner, ble på samme tid kalt Lehmoinen av Gottlund.[5]

Kari og Johan Purkainen hadde ingen barn og Johan Purkainen hadde tydeligvis planer om å overlate driften til sin stesønn. Dette kan vi lese om i, det tidligere nevnte, brevet fra Räisäinen til Gottlund: "Nå er gutten Johan Nilsen Havuinen her fra Koarlela[6], som er Johan Pålsen Purkainensstesønn. Han har nå fått gården fra stefaren. Han har ikke andre arvinger etter sin død. De har nå blitt enige om testamente." osv. Johan Nilsen Havuinen ble i 1823 gift med Kari Nilsdatter fra Ormberget.

Multiainen

I 1821 har Gottlund notert dette navnet i Karlstorpet, Nytorpet og Halvortjernsberget på Grue Finnskog, i Barskjula på Brandval Finnskog og i Skallbäcken i Södra Finnskoga. Ri-kesten (Ola Eriksen Lehmoinen, født 1814) fortalte selv Kristian Østberg at hans mor var en Multiainen[7], og det stemmer med Gottlunds notering av navnet i Barskjula, Ri-kestens fødested.

Bærerne av Multiainennavnet i 1821 ser alle ut til å være etterkommere etter Lars Andersen (født ca 1727[8]). Han ble ca 1760 gift med Anne Steffensdatter Purkainen (født 1742) fra Karlstorpet. De hadde barna Anders (1761 - sannsynligvis død tidlig), Anne (1762), Kari (1764), Maria (1766), Anders (1767), Olea (1769), Steffen (1770), Lisbet (1774), Eli (1778) og Johanne (1780).

Dette er sammenhengen mellom Gottlunds notering av Multiainen på de forskjellige plassene og Lars Andersens etterkommere:

Karlstorpet: Anders Larsen (1762) ble boende i Karlstorpet. Han ble i 1794 gift med Ingrid Mortensdatter (Orainen) fra Rotneberget. Sønnen Johan Andersen (1797) bodde i Karlstorpet i 1821.

Halvortjernsberget: Maria Larsdatter (1766) ble gift med Peter Eriksen Fernow og flyttet til Halvortjernsberget Maria var i live i 1821.

Barskjula: Eli Larsdatter (1778) ble gift med Erik Eriksen (Lehmoinen) i Barskjula og flyttet dit. Eli var i live i 1821. Hun var Ri-Kestens mor.

Skallbäcken: I 1821 noterte Gottlund i husforhøret for Dalby at Lars Johanssons slektsnavn var Multiainen. Lars var i følge prestens nedtegning født i Norge i 1786. I Grue kirkebok finner vi Lars Johansen født i Karlstorpet i 1786 av Anne Larsdatter (1762) og Johan Pålsen. Lars var født utenom ekteskap og brukte moras slektsnavn, noe som ikke var uvanlig blant finnene.

Olaf Lintorps påstand om at Multiainen ryddet Moldusen[9] er ikke korrekt, men kan ha sin rot i navnelikheten, eller det faktum at Daniel Mikkelsen i Moldusen ble kalt Multiainen. Den finske lektor Ernst Lampén ga sannsynligvis navnet Multiainen til Daniel under besøket på Grue Finnskog i begynnelsen av 1900-tallet, uten at dette hadde noe med den gamle Multiainenslekta å gjøre.[10] Gottlund nevnte aldri Moldusen og Multiainen sammen. Trøseid gir en god forklaring på navnet Moldusens ikke-finske opprinnelse i Grueboka Finnskogen.[11]

Slektsnavnet Multanen (Gottlunds savolaksiske versjon ville vært Multainen) var i 1985 brukt av 627 personer i Finland.[12]

[1] Furuberg, P., Finske navn i Solør omkring 1821, Slækt & Slekt nr. 2 1995.

[2] Fischer, Maj, Födda i Dalby socken 1778-1800, Flisa 1996.

[3] I henhold til skandinavisk navnetradisjon arver barna farens slektsnavn. Denne skikken var også normen blant finnene med arv av navn etter faren, men morens slektsnavn ble i mange tilfeller foretrukket foran farens. Dette har vært relativt vanlig på enkelte steder i Södra Finnskoga. Eksempler på dette kan vi finne blant annet i Bjurberget hvor en grein av slekta Neuvoinen har tatt navnet Tarvainen og i Järpliden hvor Honkainen har fortrengt flere greiner Lehmoinen (se min artikkel "Honkainen, Kanainen og Lehmoinen, hvem er hvem i Järpliden" i Finnkultur nr 3, 2000).

[4] Sønnene Ola (1732), Nils (1745) og Henrik (1748).

[5] Sønnen Karl (1742).

[6] Gottlund, C. A., Dagbok 1821, Gruetunet museum, Malung 1986, side 299. Karlstorpet kalles her Kaarlola.

[7] Østberg, Kristian, Finnskogene i Norge, Grue 1978, side 216

[8] Døde i Grue og Brandval 1792-1814, Solør Slektshistorielag 2000, side 42: 79,5 år da han døde i 1806.

[9] Lindtorp, Olaf, Fra Finnskogene i Solør og Vermland, bind I, Kongsvinger 1942, side 19.

[10] Olofsson, Olof, Finska släktnamn i mellersta Sverige och Norge, Torsby 1979, side 46: "Den av finnarna ibland omskrivne Taneli Multiainen (Daniel Mickelsen) i Moldusen, Grue Finnskog, var helt säkert icke av denna släkt. Namnet Multiainen fick han troligen av lektor Ernst Lampén i Helsingfors, därför at han bodde i Moldusen. Lampén brukade bolla med namn lite hur som helst."

[11] Trøseid, H. M., Grueboka Finnskogen, Grue Kommune, Fagernes 1990, side 357 f.: "Navnet Moldusen er skandinavisk og er kjent fra fem hundre år før den første finnen ryddet plass her. I sin gammelnorske form Munnlaugaros er det ett av de aller eldste kjente stedsnavn på Grue Finnskog. Det finnes i opptegnelser etter en grenseoppgang omkring 1270. Ordet munnlaug betydde skål eller vaskefat, og Oluf Rygh mente at det hadde vært navnet på Varpåa som renner fra Søndre Baksjøen og ut i Store Røgden. Odd Træffen har imidlertid pekt på at munnlaug både i Norge og Sverige er ukjent som navn på elv eller å, og at det i dette tilfellet heller må være det gamle navnet på Søndre Baksjøen. (Årbok for Glåmdalen 1960 s. 63 f). Samme oppfatning blir hevdet i "Ortnamnen i Värmlands län" del II s. 80. Fra svensk side kjenner vi Mullögaklint fra 1554 som navn på bergetoppen i grenselinjen. Senere kom det inn en h, slik at en fikk Mullhögaklint. Odd Træffen skriver: "Sammenhengen mellom navnene Munnlaugaros og Moldusen er klar. Munnlaug er blitt til Mullaug, og i Mullaugos er en d satt inn ved at ordet høgd er kommet inn i navnet, jfr. svenskenes Mullhögaklint. Et Mull(h)ø(g)dosberget kan gi forklaring på svensk Mulldusen og norsk Moldusen" (s. 62).

[12] Paikkala, S., Mikkonen, P., Sukunimet, 2 utg., Keuru 1992, side 337.

© Jan Myhrvold 2002