Porkka eller Soikkainen på Fagernes i Vinger ?

Av Jan Myhrvold

Publisert første gang i Slækt og Slekt nr. 2 2003.
Publisert på fennia.nu 20040519.

I finnemanntallet fra 1686 kan vi lese at Johan Persen på Fagernes i Vinger var født ca 1616 i Arvika sogn i Värmland av finske foreldre.[1] Han kom inn til Vinger sogn 40 år tidligere og ryddet Varaldskogen. Her bodde han til han kjøpte gården Fagernes på Austmarka. I følge finnemanntallet fikk han skjøte på Fagernes i 1661. Johan Persen nevnes aldri med slektsnavn i samtidige kilder, og det gjør heller ingen av hans barn.

Det har en tid vært hevdet at det finske slektsnavnet til Johan Persen på Fagernes var Porkka. Opprinnelsen til denne teorien stammer fra Rudolf Bråtens bok om Varaldskogen og Vinger bygdebok (bind 3), og ser ut til å ha fått et solid fotfeste blant annet i Porkka slektsforening. Informasjonen er videreført i minst to bøker til av nyere dato. Opplysninger fra bøker må alltid vurderes som det de er, nemlig andrehånskilder. I slektshistoriske kretser har det i fire fem år vært stilt spørsmål ved Porkka-teoriens holdbarhet. Det er positivt at slektsforeningen også endelig har stilt tilsvarende spørsmål om Porkka-teorien og nå ønsker å få den vurdert. I de to bygdebøkene, nevnt over, fins det dessverre ingen konkrete oversikter over kildebruk og resonnementer bak teorien. Hadde slike opplysninger vært gitt, ville det vært mulig for leserne å selv vurdere teoriens holdbarhet. Eyvind Lillevold var en dyktig bygdebokforfatter, men han var ikke ekspert på finneslekter. Det ser ut som han tok Rudolf Bråtens teori om finsk slektsnavn på Fagernes for god fisk. På denne måten ble teorien forsterket. Den hadde ikke bare stått i en, men i to bygdebøker. I dag er flere kilder tilgjengelige enn da bygdebøkene ble skrevet. Spesielt gjelder dette kilder brukes til å dokumentere finske slektsnavn. Lillevold og Bråten hadde ikke tilgang til Gottlunds notater i de svenske husforhørene, opplysningene fra hans slektsnavnoversikt eller hans ”Folkmängden på Finnskogarne” fra 1823.[2] Andre eksempler på nye tilgjengelige kilder er kirkebokavskrifter med søkbare registre i Grue og Vinger og sammendrag av tingbøkene for Fryksdals härad på svensk side fra 1602 til 1740. Forskere med finneslekter som spesialområde har dessuten utviklet en egen metode for å dokumentere finske slektsnavn og personene knyttet til dem. Det generelle kunnskapsnivå rundt finske slektsnavn på Finnskogen har aldri vært høyere enn i dag.

Jeg vil i denne artikkelen vise at Johan Persens slektsnavn var Soikkainen og ikke Porkka.

Da Gottlund besøkte finnskogen i 1821 fikk han en muntlig overlevering som han gjengir i sin dagbok. Sagnet ble fortalt av Pål Räisäinen og Mattis Karvainen i Øyern på Brandval Finnskog. De sa at Øyern og Varaldskogen var ryddet samtidig av to brødre og de trodde at slektsnavnet til brødrene var Porkka[3]. Slike sagn inneholder alltid en kjerne av sannhet. Opplysningen om Porkka var ikke helt feil, men slektsnavnet tilhørte Øyerns andre bruker, Erik Klemetsen Porkka som kom til Øyern først på 1660-tallet. Finnemanntallet forteller dessuten at før Erik Borch kom dit hadde torpet blitt ryddet av Per Pelle. En annen viktig opplysning står i finnemanntallet under Øyern. En Jakob Persen Soiken opplyste at han var 40 år og ”barnefødt” i Øyern av Peder (Per) Pelle.[4] Alderen skulle tilsi at han var født ca 1646, og dette årstallet stemmer med tidspunktet for når Varaldskogen ble ryddet. Ordet barnefødt betydde, i følge danske historikeres definisjoner, født.[5] Soiken er en forvanskning av det finske slektsnavnet Soikkainen.


Jakob Persen var altså Per Pelles sønn. Det innebærer at Pers slektsnavn var Soikkainen og at navnet Pelle var et patronym; dvs. Persen.[6] Sagnet om de to brødrene som ryddet Varaldskogen og Øyern kommer da i et annet lys. Johan Persen ryddet Varaldskogen ca 1646 og Per Persen Soikkainen var sannsynligvis i Øyern samtidig (i følge sønnen Jakobs opplysninger i 1686, se over). Hvis sagnet stemte, var altså Johan Persen også en Soikkainen. Denne hypotesen er mitt steg nummer en i prosessen med å vise Johan Persens slektsnavn.

Hypotesen støttes av at vi i Bogen på Svensk side tidlig finner en Per med flere sønner i skattemanntallene. Denne Per var sannsynligvis far til Johan, Per, Tomas og Henrik Perssønner. Tomas er nevnt sammen med broren på Fagernes i 1686. Henrik er ikke en sikker sønn, men forekomsten av en Henrik Persen på Varaldskogen i tingboka fra 1680[7] og Henrik Henriksson Sojken nevnt i Fryksdals härads dombok i Södra Lekvattnet i 1674[8] (vårting sak 19) og 1679[9] (vårting sak 1) tyder på en sammenheng. Henrik Henriksson opplyste ved en ”inhysesrannsakning” i Fryksdalen fra 1674 at han hadde innkommet fra Norge i 1667.

Tabellen under viser varianter av navnet Soikkainen fra kildene før Gottlunds besøk i 1821.

Tabell 1

Fornavn

Patronym

Navnevariant

Nevnt

Sted

Kilde

Henrik

Henriksson

Sojken

1674

S. Lekvattnet

Fhd 1674

Henrik

 

Sojken

1679

S. Lekvattnet

Fhd 1679

Jakob

Persen

Soiken

1686

Øyern

FMT 1686

Jakob

 

Soiken[10]

1688

Röjdoset

SMT 1688

Berte

Jakobsdatter

Søchen[11]

1697

Sønsteby, Eina

Artikkel

Henrik

 

Søichen[12]

1700

Halloten, Varaldskogen

FMT 1700


Det er ikke mulig å dokumentere direkte sammenheng mellom noen av personene i tabell 1 og Johan Persen, men det er indikasjoner på nært slektskap mellom Johan og alle personene bortsett fra Berte Jakobsdatter.

Da Gottlund besøkte Hedmark og Värmlands grensetrakter i 1821 traff han på Vingers finnskoger og de tilgrensende områdene (Brandval Finnskog, Gräsmark, Bogen og Fryksände) flere personer som brukte slektsnavnet Soikkainen. I Bredsjön traff han Sofia Johansdotter Soikkainen (født 1767). [13] Hun fortalte om Johan Soikkainen som hadde kommet fra Varaldskogen og kjøpt Kösstorp for 40 riksdaler av brødrene Johan og Anders Kössinen. Sofia husket at to døtre av Kössinen hadde vært på besøk i Kösstorp mens hun bodde der.[14] Dette viser at Johan må ha kjøpt Kösstorp ikke lenge før 1750. Fra kirkebøkene kan vi lese at Sofia Johansdotter Soikkainen var født i Kösstorp 1767 og datter av Johan Johansson (f 1725 i Norge).[15] Sofia oppholdt seg også i Kösstorp da hun 3/11 1799 giftet seg med Elias Larsson (Suhoinen) fra Lövhöjden under Bredsjön i Fryksände. Sofias opplysninger om Johan fra Varaldskogen gjaldt altså hennes far og er informasjon av høy kvalitet.

Ved begravelsen til Johan Johansen i Kösstorp i 1806 noterte presten i kirkeboka at han var 79 år gammel (altså født 1727) og at foreldrenes navn var Johan Mattesson og Marit Olsdotter. [16] Går vi til Vinger kirkebok finner vi i 1727 en Johan Johansen døpt i Midtskogs anneks, som Varaldskogen sognet til. Foreldrene var Johan Mattisen og Marte Kristoffersdatter.[17] Ekteparets oppholdssted er i kirkeboka oppgitt til Midtskog, men det er kun anneksets navn. Sannsynligvis var Johan og Marte på Varaldskogen. I hvert fall vitnet en Johan Mattisen med bosted Varaldskogen i 1728 ved et svensk eiendomsskifte som det refereres til på vårtinget for Fryksdals härad i 1737.[18] Johan Mattisen fra Varaldskogen finner vi igjen i finnemanntallet fra 1686 under Varaldskogen.[19] Faren er Mattis Johansen, som kalles sønn av Johan Persen på Fagernes. Mora til Johan Mattisen var Marte Gregersdatter Kavalainen, som vi vet hadde mye av sin familie i Bogen. Vi ser her en naturlig tilknytning for Johan Mattisen til Bogen i tillegg til den geografiske nærhet. Marte Kristoffersdatter er høyst sannsynlig identisk med Kristoffer Kristoffersson Kukkoinen og Annika Eriksdotter Veteläinens datter Marit Kristoffersdotter som ble født i Långnäs (Gräsmark) ca 1700. To andre forhold peker i retning av tilknytning mellom Johan Johansen i Kösstorp og Gräsmark/Långnäs:

- I 1751 ble en Annika Johansdotter fra Kösstorp gift i Gräsmark med Henrik Mattesson fra Soranstorp. Denne Annika var sannsynligvis søster av Johan Johansson i Kösstorp. I husforhøret for Soranstorp 1765-72 står det at hun er født 12/11 1730 i Långnäs; samme sted som sin mor.
- Johan Johansson i Kösstorps hustru, Britta Pålsdotter, var fra Gräsmark. Dette kommer fram i kirkeboka både fra husforhørene mellom 1781 og 1788 og da hun døde i 1807.

Tilknytningen til Gräsmark er forklaringen på hvorfor Johan Mattisen og Marit Kristoffersdotter ikke viser seg fram i kirkebøkene mer enn én gang; De flyttet til Långnäs, og i Gräsmark mangler kirkebøkene mellom 1723 og 1750.

Tabellen under viser forekomster av Soikkainen som er notert under og etter Gottlunds besøk i 1821 og som kan ledes tilbake til Johan Persen på Fagernes. Tabellen viser hvordan slektsnavnet har gått i arv til den personen som brukte navnet på 1820-tallet.

Tabell 2

 

G  e  n  e  r  a  s  j  o  n

Født

Bosted i

Slektsnavn

Kilde

 

1

2

3

4

5

 

1821-23

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Johan

Per

Hans

Ola Hansen

 

 

1759

Fagernes

Soikkainen

*

Johan

Mattis

Ola

Ola

Ola Olsen

 

1786

Svartberget

Soikkainen

**

Johan

Mattis

Johan

Johan

Annika Johansdtr

 

1759

Bogen

Soikkainen

**

Johan

Mattis

Johan

Johan

Pål Johansson

 

1754

Kösstorp

Soikkainen

**

Johan

Mattis

Johan

Johan

Berte Johansdtr

 

1765

Øyern

Soikkainen

**

Johan

Johan

Ola

Per

Ola Persen

 

1777

Fagernes

Soikkainen

*

Johan

Tomas

Ola

Ola

Ola Olsen

 

1776

Fagernes

Soikkainen

*

Johan

Johan

Jakob

Mari

Jakob Olsen

 

1778

Fagernes

Soikkainen

*

Johan

Johan

Jakob

Johan

Jakob Johansen

 

1776

Østgården

Soikkainen

*

Johan

Mattis

Johan

Johan

Sofia Johansdtr

 

1767

Bredsjön

Soikkainen

***

Johan

Mattis

Johan

Johan

Per Johansson

 

1769

Bredsjön

Soikkainen

***

Johan

Mattis

Johan

Johan

Maria Johansdtr

 

1752

Spettungen

Soikkainen

***

Johan

Mattis

Johan

Johan

Marit Johansdtr

 

1748

Tiskaretjärn

Soikkainen

****

Johan

Mattis

Johan

Johan

Kari

Gjertrud Eriksdtr

1779

Varaldskogen

Soikkainen

**

Johan

Mattis

Johan

Johan

Annika

Erik Johansson

1786

Bogen

Soikkainen

**

Johan

Mattis

Johan

Johan

Annika

Johan Johansson

1792

Bogen

Soikkainen

**

Johan

Mattis

Johan

Johan

Kari

Sofie Eriksdatter

1792

Varaldskogen

Soikkainen

**

Johan

Mattis

Ola

Ola

Anders

Anders Andersen

1791

Varaldskogen

Soikkainen

**

Johan

Mattis

Ola

Ola

Ola

Marte Olsdatter

1784

Varaldskogen

Soikkainen

**

Johan

Tomas

Marte

Johan

Hans

Per Hansen

1788

Masterud

Soikkainen

*

Johan

Tomas

Ola

Ola

Marte

Gunnar Syversen

1792

Tangen

Soikkainen

*

Johan

Johan

Jakob

Marte

Mari

Jakob Olsen

1792

Tangen

Soikkainen

*



Forklaring av kildene i høyre kolonne:
*          =          FIB     =          ”Fullmact in blanco” underskrevet av finner  og sendt Gottlund i 1822.
**        =          FPF     =          Gottlunds Folkmängden på Finnskogarne.
***      =          HFF    =          Husforhør for Fryksände 1820-24.
****    =          HFG    =          Husforhør for Gräsmark 1819-23.

Sofia Johansdotter midt i tabellens trettende rad fra bunnen er identisk med personen Gottlund omtaler i dagboka og som fortalte om Johan Soikkainen i Kösstorp (se tredje avsnitt).

Som det går fram av tabellen overlevde Soikkainennavnet i noen slektsgrener gjennom mødre. Dette var ikke uvanlig i finske slekter. De hadde ikke en like sterk agnatisk navnetradisjon som den skandinaviske navnetradisjon blant middelklassen.

Tabell 3 viser varianter av navnet Porkka i kildene før Gottlunds besøk i 1821. Porkka-varianter fra det gamle Fryksände sogn er ikke tatt med da disse slektene ikke har noen tilknytning til Vinger (de stammer alle fra brødrene Erik, Lars og Mattes Klemetssønner i Mulltjärn, Fäbacken/Norra Lekvattnet og Runnsjön).

Tabell 3

Fornavn

Patronym

Navnevariant

Nevnt

Sted

Kilde

Hans

 

Burck

1663

Axland, Bogen

SMT[1]

Ola

Johansen

Barchis

1710

Varaldskogen

VKBF

Lisbet

Hansdotter

Burck

1725

Lilla Axland, Bogen

GKB

Anders

Eriksen

Borch

1762

Langtjernet, Vinger

ESM

Ola

Olsen

Borch

1778

Varaldskogen?

VBB III

Ola

Olsen

Bork

1802

Varaldskogen

VKBD

 


VKBF =          Vinger kirkebok: Finnedrengen Ole Johansen Barchis slegfredsbarn Marte døpt 16.11.1710.[20]
ESM    =          Ekstraskattemanntallet 1762.
GKB   =          Gunnarskog kirkebok, døde: Da hun døde, 80 år gammel, ble faren kalt Hans Burc.
VBB   =          Vinger bygdebok, bind III.
VKBD            =          Vinger kirkebok, døde.

Borketorpet på Varaldskogen, som Rudolf Bråten nevner på side 132 i boka si, vitner også om nærvær av Porkka. Torpet er sannsynligvis oppkalt etter Ola Olsen (se rad tre og fire i tabell 3).

Ingen av personene i tabell 3 har slektstilknytning til Johan Persen på Fagernes. Det er heller ingen andre forhold som tyder på forbindelser. Den Ola Johansen Barchis som ble nevnt på Varaldskogen i 1710 fikk barn utenfor ekteskap med Marte Mattisdatter. Marte var søster til tidligere nevnte Johan Johansen i Kösstorp og datter av Mattis Johansen på Varaldskogen. Marte og Ola ble seinere gift og flyttet til Runnsjön i Östmark. Ola Johansen var sønnesønns sønn til Lars Klemetsson Porkka og oppvokst i Runnsjön. Når det gjelder Hans Burck i Axland i 1663, ser han ut til å være samme person som Hans Klemetsson. I kirkeboka for Eda fra 1735 står det ved begravelsen av Maria Hansdotter fra Kyrkskogen at hennes far var Hans Klemetsson, at hun var 83 år gammel og at hun var født i Axland i Gunnarskog.[21] Det er meget trolig at denne Hans var bror av Klemetssønnene nevnt i teksten over tabell 3. Jarl Ericsson blandet Hans Klemetsson med den Hans Nilsson som han omtaler under Axland. Årsaken til blandingen er at både Hans Nilsson og Hans Klemetsson var i Axland samtidig. Hans Nilssons etterkommere fortsatte å bebo Axland, men hans slektsnavn er enda ikke dokumentert.

Tabellen under viser forekomster av Porkka i Vinger, Grue og Fryksände på 1820-tallet. I Gräsmark og Bogen har Gottlund faktisk ingen forekomster av navnet.

Navn

Født

Sted i 1821/22

Slekts-navn

Far

Farfar

Farfars far

Farfars farfar

Farfars farfars far

Kilde

 
 
 
 

1 Anders Samuelsen

 

Svartberget

Porkka

Samuel

 ?

?

?

?

FPF 1823

 

2 Anders Andersen

 

Svartberget

Porkka

Anders

 ?

 ?

 ?

?

FPF 1823

 

3 Per Persen

1789

Abrahamstorpet

Porkka

Per

Per

Per

Erik

Ola

FPF 1823

 

4 Lena Persdatter

1798

Aronstorpet

Porkka

Per

Per

Per

Erik

Ola

FPF 1823

 

5 Johan Johansen

1778

Svenstorpet

Porkka

Johan

Anne

Erik

Ola

Erik

FPF 1823

 

6 Anders Andersen

1776

Brenna

Porkka

Anders

Johan

Erik

Henrik?

?

FPF 1823

 

7 Kari (Andersdatter)

1765

Ronketorpet

Porkka

Anders

Johan

Erik

Henrik?

?

FPF 1823

 

8 Lisa Persdotter

1792

Långsjöhöjden

Porkka

Per

Per

Per

Erik

Ola

HFF 1821

 

9 Karin Eriksdotter

1782

Stensgårds utskog

Porkka

Erik

Anders

Erik

Mattes

Mattes

HFF 1821

 

10 Per Persson

1789

Stensgårds utskog

Porkka

Per

Per

Per

Erik

Ola

HFF 1821

 

11 Maria Andersdtr

1763

Norra Lekvattnet

Porkka

Anders

Erik

Mattes

Mattes

Klemet

HFF 1821

 


Kildeforkortelsene er de samme som i tabell 1.
*Person 1 og 2 er ikke identifiserte. Det er imidlertid ingen ting som tyder på tilknytning til Johan Persen.
*Person 3 og 10 er den samme. Dette kan forekomme ettersom Folkmängden på Finnskogarne er et sammendrag av Gottlunds kilder: Direkte informasjon ved intervju og navn fra brev og fullmaktslister med forskjellige datoer.
*Person 3,4,5,8 og 10 stammer fra Erik Olsen i Borketorpet i Lystadberget.
*Person 6 og 7 stammer fra Johan Eriksen som kom til Borketorpet på vestsida av Glomma.
*Person 9 og 11 stammer fra Mattes Klemetsson Porkka i Fäbacken.

Informasjonen gitt i kapitlene over gir tilstrekkelig dokumentasjon og nok indiser til både å fastslå at Johan Persens finske slektsnavn var Soikkainen, og at Porkka-teorien ikke holder mål. Først sagnet om brødrene som ryddet Øyern og Varaldskogen. Kildgranskning viste at den ene var en Soikkainen med konklusjon at begge må ha vært det. Så kunne vi følge Sofia Johansdotter Soikkainens fortelling om sin egen familie tilbake til Johan Persen, via Mattis Johansen på Varaldskogen. Sist og ikke minst ser vi mengden av personer med dokumentert Soikkainen-navn blant Johan Persens etterkommere på 1820-tallet. Hvis vi skulle startet arbeidet med å finne Johan Persens slektsnavn helt fra null i dag, med den kilde- og generelle kunnskap om finske slektsnavn vi nå besitter, ville teorien om Porkka aldri kommet på tale. Porkka-navnet er ytterst forsiktig representert i Vinger tidlig på 1800-tallet, og Porkka-tilknytninger til Fagernes og Varaldskogen rent genealogisk er minimal.

Av de forfatterne som har holdt Porkka-teorien levende vil jeg frikjenne Rudolf Bråten. Han gjorde en feil, noe som kan skje alle. Andre forfattere kunne unngått å spre desinformasjon ved å utvise bedre kildekritikk. [22]

Utredningen i denne artikkelen er et eksempel på at det er mulig å dokumentere personers finske slektsnavn uten at personene er nevnt med navnet i kildene. I fremtiden vil vi med fortsatt grundige kildestudier utvilsomt finne slektsnavnet til flere av de i dag ”navnløse” finneinnvandrerne.

 

 


[1]
Opsahl Eivind og Winge Harald, Finnemanntallet 1686, Kjeldeskriftsfondet, Oslo 1990, side 67f.

[2] Gottlund, C.A., Folkmängden på finnskogarne, kladd til det dokumentet som ble levert den svenske Riksdagen i 1823. Dokumentet ble aldri levert tilbake, og vi må derfor nøye oss med kladden. Kladden oppbevares hos Riksarkivet i Helsingfors. 

[3] Gottlund, C. A., Dagbok 1821, Gruetunet museum, Malung 1986, side 185.

[4] Opsahl og Winge, Finnemanntallet 1686, side 100.

[5] Vi kan likevel ved å lese finnemanntallet grundig se at barnefødt også kunne bety oppvokst. Det er derfor en liten mulighet for at Jakob ikke var født i Øyern, men oppvokst der.

[6] Upubliserte teorier peker på at Pelle kan ha vært en variant av det finske Pelli, Pälläinen eller Pöllöinen, men teoriene mangler holdepunkter.

[7] Nordhagen, Anders, Utdrag spesielt om finnene fra Tingbøkene for Solør og Østerdalens fogderi, Tingbok 21, side 10.

[8] Almqvist, Gunnar, Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1602-1700, Östra Ämterviks  
hembygdsförening og Värmlands museum, Ystad 1987, side 309.

[9] Almqvist 1987, side 342.

[10] Skattemanntall Närke och Värmland, Fryksdals härad, Fryksände sogn, 1688, side 221.

[11] Ødegaard, Svein-Egil, Finneslekt fra Sønsteby på Eina, Tidsskrift for Vestoppland slektshistorielag, nr. 1 1985.

[12] Svenske- og finnemantall 1700 i Solør og Odalen, Vinger prestegjeld.

[13] Den gang hørte Bredsjön til Fryksände sogn, i dag ligger Bredsjön i Lekvattnet.

[14] Gottlund 1821, side 167.

[15] Gunnarskog kyrkobok, husförhör 1781-88 for Bogen, side 416: Johan Johansson, født 1725 i Norge.

[16] Gunnarskog kyrkobok, dödbok 1796-1833, side 688.

[17] At moras patronym i dødsnotisen er feil er ikke uvanlig.

[18] Almqvist, Gunnar, Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1726-1740, Östra Ämterviks  
hembygdsförening, Karlstad 1998, side 473 (1737 vårting 125).

[19] Opsahl og Winge, Finnemanntallet 1686, side 69. 

[20] Slegfredsbarn betyr barn født utenom ekteskap.

[21] Eda kyrkobok, dödbok 1718-41, side 246.

[22] Noen eksempler: Lillevold: Vinger Bygdebok bind 3, Lindkjølen og Stubberud: Fredsriket, Christensen Trygve: Skogfinner og Finnskoger.


© Jan Myhrvold 2004