Finske slektsnavn og slekter i Karlstorpet 1

Av Jan Myhrvold

Publisert første gang i mars 2001 i Slækt og slekt.
Publisert på fennia.nu 20020527.

I Gottlunds oversikt over hvilke slekter som holdt til på de forskjellige torpene på Finnskogen i 1821 nevnes for Karlstorpet slektene Purkainen, Karvainen, Multiainen og Havuinen.[1] Ingen av disse navnene er knyttet direkte til personer, og det eksisterer ikke offentliggjort materiale som tar for seg disse sammenhengene. Jeg ønsker å rette søkelyset mot disse slektene ettersom de enda ikke er identifisert og knyttet til personer. Flere andre torp og slektsnavn er i samme situasjon og det kan være nyttig å identifisere hittil "ukjente" slekter og familieforhold.

Selv om Karlstorpets historie starter allerede på slutten av 1600-tallet,[2] begynner torpets historie med de slektene som Gottlund møtte her i 1821 rundt 1740 etter en periode med skiftende brukere.

Purkainen

I 1742 fikk ekteparet Steffen Pålsen og Maria Johansdatter ei datter, Anne, i Vålberget. Paret flyttet så til Karlstorpet hvor barna Johan (1744), Pål (1745), Kari (1747), Olea (1751), Berte (1752), Marte (1755) og Lisbet (1759) ble født. Denne familien har, så vidt jeg vet, til nå ikke vært forbundet med noe finsk slektsnavn. Maria Johansdotter var datter av Johan Olsson som døde her i 1742 og Karin Eriksdotter Suhoinen (døde her i 1749). Johan og Karin giftet seg i Fryksände kirke i 1716. Den Ola Johansen som døde her i 1751 var Marias bror.

Purkainen er, som nevnt i første avsnitt, plassert av Gottlund i Karlstorpet, uten at han beskriver i notatene hvem som bar navnet. Heldigvis er Gottlunds brevveksling med Poavo Räisäinen og Pekka Karvainen[3] bevart i Statsarkivet i Helsingfors. Pål Furuberg har utskrifter av det finskspråklige materialet. På direkte spørsmål om det fantes knytninger mellom Purkainennavnet og personer i Karlstorpet fant Pål det jeg var ute etter. Poavo Räisäinen i Øyern skrev 26/7 1822 i sitt brev til Gottlund blant annet; "Nå er gutten Johan Nilsen Havuinen her fra Koarlela,[4] som er Johan Pålsen Purkainens stesønn. Han har nå fått gården fra stefaren. Han har ikke andre arvinger etter sin død. De har nå blitt enige om testamente." osv. Seinere i brevet skriver Räisäinen dette: "Avdøde Knophs[5] bygselsbrev til Staffan Pålsen Purkainen i Karlstorpet i år 1759 den 25. september, farfar til Johan Purkainen".

Hvem var Steffen Pålsen Purkainen etterkommer etter? Siden første barn var født i Vålberget, kan Steffen ha vært sønn av den Pål Nilsen som ca 1710 giftet seg med Annika Steffensdatter Mullikka (i Østre Vålberget) og ble bruker der[6]. I 1723 døde det en Nils Tomasen i Vålberget, 82 år gammel. Nils er ikke et så vanlig navn på denne tida, så det er ikke usannsynlig at Pål Nilsen var sønn av denne Nils. I Hof kirkebok for 1710 finner vi en Nils Purk. Lenger ned på samme side i kirkeboka har presten skrevet navnet hans som Nils Purchen.[7]

Slekten Purkainen er ellers kjent fra Austmarka (Purkanstorpet) og fra Timbonäs i Gräsmark. Det er ingen tydelig sammenheng mellom slekta i Karlstorpet/Vålberget og slektene i Timbonäs/Austmarka. Hvis Nils Tomasen var en Purkainen, kan han ha vært bror av den Henrik (Tomasson) som ble kalt Purkan i manntall fra 1718-26 i Timbonäs,[8] som var far til Tomas (Henriksson) Purk nevnt i domboka for Fryksdals härad i 1731 både på vårtinget[9] og høsttinget[10]. Henrik Henriksen Purkainen på Austmarka var født ca 1710 og muligens bror av Tomas Henriksson og sønn av ovennevnte Henrik Tomasson og Margareta Bertilsdotter. Denne teorien understøttes av at Henrik Henriksen (kalt Henrik Purkan i en tinglysning i Vinger 1756[11]) ser ut til å være den som Purkanstorpet er oppkalt etter, og at han ga en av sine døtre det noe uvanlige navnet Margrete.

[1] Furuberg, P., Finske navn i Solør omkring 1821, Slækt & Slekt nr. 2 1995.

[2] Trøseid, H.M., Grueboka Finnskogen, Grue kommune, Gjøvik 1990, side 19.

[3] Pål Persen Räisäinen i Øyern og Per Mattisen Karvainen i Kalneset.

[4] Koarlela var det finske navnet på Karlstorpet i følge Carl Axel Gottlund.

[5] Generallandmåler Daniel Knoph.

[6] Trøseid, H.M., Grueboka Finnskogen, Grue kommune, Gjøvik 1990, side 439.

[7] Hof kirkebok 1701-1720, side 512.

[8] Ericson, Jarl, Finnar i Gräsmark och Lekvattnet, eget forlag, Arvika 1993, side 162.

[9] Almqvist, Gunnar, Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1726-1740, Karlstad 1998, side 236.

[10] Almqvist, Gunnar, Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1726-1740, Karlstad 1998, side 264.

[11] Bråten, Rudolf, Brandval Finnskog bosetting, Solør-Värmland Finnkulturforening, Kongsvinger 1993, s. 282.

© Jan Myhrvold 2002