Ekstraskattemanntallet 1762 for Finnskogen i det gamle Hof prestegjeld

Av Rolf Rønning

 

Ikke tidligere publisert. 
Publisert på fennia.nu 26. mars 2011.

 

Når kongen trengte penger hendte det at han skrev ut ekstra skatt, noe det var opp til sognepresten å føre regnskap med. Jeg tar med den innledning som foruten å være forside, også er ei kort forklaring:

 Speciel- Mandtall over Alle de Personer af bægge slags Kiøn 12 aar gamle og derover som ere befundne Udi Hofs Præstegiæld da dette Mandtall efter Kongl. Allernaadigste Forordning af 23 de Sept. 1762 og Høyloflig Cammer Collegii derpaa uddelte Explication Allerunderdanigst blev forfattet for October Maaned 1762.

Dette er altså en ekstraskatt, en såkalt koppskatt, hvilket vil si at hvert ”hode”, det vil si hvert individ tolv år og eldre skulle betale en fast sum. Om en slik skatt neppe var særlig populær blant almuen, har den vist seg å bli en viktig kilde for lokalhistorikere og slektforskere i senere tider. Vi får vite hvem som bodde på de forskjellige plassene, samt en del andre opplysninger, f. eks hvem som var gift med hvem, de av barna deres som var tolv år eller eldre, tjenestefolk, husmenn og inderster. I en del tilfeller står det også hvem som eier de ulike brukene, noe som særlig er tydelig for Finnskogen, der svært få var selveiere.

Vi skal ta for oss de brukene som hørte med til Finnskogene i Hof sogn, det vil si i det som senere ble delt i Hof, Åsnes og Våler. Rotberget hørte den gang til Hof sogn. Det er først i de senere årene grenda gikk over til Grue. Siljuberget er også med i dette skattemanntallet, enda det ligger i Elverum sogn, like ved grensa til gamle Hof sogn. Vi velger å begynne i sør, og arbeide oss gradvis nordover.

Rotberget står oppført med to bruk. Nå kan flere bruk være ”innblandet” i og med at husmennene og deres familier står oppført under et hovedbruk. På bruk en er det enken Anne Mathisdatter som er bruker, men ikke eier. Begge brukene i Rotberget var i 1762 Justisråd Christian Anchers eiendom. Sammen med Anne bodde sønnen Peder Olsen. To husmenn står oppført under Anne Mathisdatters bruk: 1. Ole Olsen og hustru Kari Johansdatter, samt deres datter Berthe.
2. Niels Povelsen og hustru Marte Henriksdatter. Ingen barn oppført i denne familien.
På det andre bruket bor Henrik Bertelsen og hustru Anne Sigfridsdatter. Her er ingen barn nevnt, derimot er det en tjenestedreng, Ole Mathiasen og tjenestepikene Lisbet Tomasdatter og Ingebor Bergersdatter. Også på dette bruket var det to husmenn: 1. Daniel Pedersen og hustru Kari Erichsdatter.        2. Henrik Thomasen og hustru Anne Erichsdatter. I alt var det da 16 personer som var tolv år eller eldre i 1762.

Fallet (Fall). Her står det følgende:” Dette Torp er ved Grændse Tractaten overgaaet til Sverrig.” Ved grensereguleringene mellom Norge og Sverige på 1750- tallet ble grensa skjøvet noe vestover ved Fall, slik at de fleste brukene, som i dag, ble liggende på svensk side.

Breisiøberget. Dette var også Anchers eiendom. Her står ingen oppgitt som bruker, men som husmann står oppgitt Mathias Carlsen og hustru Anne Andersdatter. Denne familien ble senere fordrevet fra plassen, som i en del år ble liggende øde. Totalt 2 personer over 12 år i Breisjøberget i 1762.

Husuberget. Også Husuberget hørte inn under Ancher. Her står det heller ikke oppført noen bruker, men Ole Erichsen og hustru Giertrud Hansdatter er ført under rubrikken husmenn. Totalt 2 personer 12 år eller eldre på Husuberget.

Gransiøeberget. Her er det snakk om to husmenn, som vi må regne med bodde på hver sine husmannsplasser. Noe hovedbruk er ikke oppført. Eier til hele herligheten er Christian Ancher i Christiania. Følgende husmenn med familie, drenger og inderster er som følger: 1. Povel Hendrichsen og hustru Kari Andersdatter, samt deres sønn Anders Povelsen. 2. Daniel Andersen og hustru Eli Mathiasdatter,samt deres datter Eli Danielsdatter.Her bor også drengen Hendrich Pedersen og to inderster: Simen Thomasen og Mari Andersdatter.
Det bor 10 personer som er 12 år eller eldre i Gransjøen i 1762, tjue år etter at en epidemi tok livet av like mange i denne grenda.

Dulpetorpet. Her er det  to husmenn med familier, som hører inn under Christian Ancher. Heller ikke her er det oppført noe hovedbruk. De to husmennene med familie, samt tjenestepike og inderster, er: 1. Morten Erichsen og hustru Lispet Hendrichsdatter, samt deres datter Gjertrud og husmannens mor Lispet Mortensdatter. Om sistnevnte står følgende tillegg: Lispet Mortensdatter ere Moder til Morten Erichsen af alder sængeliggende, fattig og kand ikke betale. 2. Guttorm Tostensen og hustru Anne Povelsdatter. Moder Ingebor Guttormsdatter. Pige Lispet Samuelsdatter. Inderster Hendrich Samuelsen og hustru Anne Johansdatter. Om de to sistnevnte står følgende tillegg: Indersten Samuel Hendrichsen og hustru Anne Johansdatter ere gamle og skrøbelige, yderlig fattige, bægge haver lægd og kand ikke betale. I alt bor det 10 personer 12 år eller eldre i Dulpetorpet.

Tyscheberget. Eiere er hans Storm i Christiania og Knud Sorchnæs i grue sogn. Her er det bare ett bruk- oppført som husmannsplass. I alt er det 5 personer som er 12 år eller eldre i Tyskeberget: Daniel Thomasen og hustru Kari Andersdatter, samt deres sønn Hendrich. Videre finner vi ”Fader Peder Hendrichsen og hustru Abelo Thomasdatter.” Her kan det tilføyes at Abelo(nia) Thomasdatter var søster til Daniel Thomassen.

Midtskougberget. Denne betegnelsen gjelder Peistorpet og Vestbakken, og vi kan heller ikke se bort fra Peistorpmoen, sjøl om dette er mer usikkert. Eier i Midtskogsberget er Christian Ancher. Det er tre bruk, med brukeren og dennes familie og tjenestefolk, samt tre husmannsfamilier. Bruk 1 er det som nå kalles Tomta. Her er Anders Hendrichsen bruker. Hans hustru er Marit Danielsdatter, som for øvrig er søster til brukeren i Søgarden. Ingen barn over 12 år, men en tjenestepike, Berte Johansdatter. Husstanden teller altså 3 personer 12 år eller eldre. Bruk 2 er Søgarden, det opprinnelige Midtskogsberget Finnetorp. Bruker her er Anders Danielsen. Hans hustru, Helena Samuelsdatter var født og oppvokst i Søgarden. Som inderst står oppført Gjertrud Olsdatter. Hun er Helenas mor. Helenas far, Samuel Samuelsen havnet som slave på Kongsvinger festning, og døde trolig der omkring midten av 1750- tallet. Anders og Helenas eldste sønn var tolv år i 1762. Husstanden teller 4 personer som er 12 år eller eldre. Bruk 3 er Nordgarden. Bruker her er Ole Olsen. Han var fra Lauvhaugen på Grue Finnskog og av slekta Räisäinen. Hans hustru Helena Henriksdatter var fra Nordgarden. Tre barn over 12 år: Hendrich Olsen, Kari Olsdatter og Giertrud Olsdatter. Det må ha vært ganske folksomt i Nordgarden i 1762, for i tillegg til de som allerede er nevnt finner vi: Inderste Moderen (Helenas mor) Giertrud Thomasdatter, inderste Giertrud Hendrichsdatter, inderste Jon Tostensen og hans hustru Eli Pedersdatter, samt deres sønn gevorbem soldat Peder Jonsen og pige Eli Bergersdatter. Det blir i alt elleve personer på dette bruket. Det ser ut til at alle husmannsplassene er holdt under ett, for det står ”Huusmænd til heele Midtskougberget ere disse”…Det er synd at det var en slik ordning, for det gjør det vanskeligere i ettertid å se hvor hver enkelt familie bodde. Men husmennene og deres familier er følgende: 1. Erich Bertelsen og hustru Kari Pedersdatter, deres sønn Bertel Erichsen samt døtrene Anne og Mari Erichsdatter. Disse kan vi med stor sikkerhet plassere i Vestbakken. Erich Bertelsens slekt var Neuvoinen på farssida og Piesainen på morssida. Kari Pedersdatter var på farssida av slekta Tyyskiäinen, på morssida Nikarainen. På husmannsplass nr. 2 finner vi Anders Samuelsen (Piesainen- fra Søgarden) og pige Berte Pedersdatter, samt inderste Ole Mortensen (Fra Aspberget i N. Finnskoga) og Catarina Larsdatter. Catarina var datter til Lars Larsen Peistorpet, som også havnet som livstidsslave på Kongsvinger festning. Den blinde Malli Hendrichsdatter Piesainen var Catarinas mormor. På husmannsplass nr. 3 finner vi Lars Pedersen og hustru Giertrud Jonsdatter, samt Lars’ mor, Agneta Samuelsdatter. Lars var sønn til Peder Larsen (Borke- Per), som trolig var av slekta Porkka. Agneta var av slekta Piesainen, og fra Søgarden. Peder Larsen havnet også på Kongsvinger festning som slave på livstid. Vi vet ikke noe om hvor husmannsplass 2 og 3 lå, men Borkeberget, Peistorpmoen eller ødeplassen oppe i Høgberget kan være mulige svar på det, sjøl om det til nå ikke har vært mulig å finne bastante holdepunkter som kan gi et rimelig sikkert svar. Til sammen blir det 30 personer som var 12 år eller eldre i Midtskogsberget i 1762. Vi snakker derfor om ei betydelig finnegrend, men så hadde det også vært fast bosetting her i mer enn hundre år.

Wermund. Eiere er Hans Storm i Christiania og Knud Sorchnes i Grue. Det er oppført en husmannsplass her, og jeg tror dette er den eiendommen vi i dag kaller Vermund (egentlig Søndre Vermund). Carl Carlsen og hustru Eli Mathiasdatter. Begge var fra Grue Finnskog. Carl var fra Karlstorpet, født ca. 1718. Eli var fra Kalneset, født ca. 1730. Han var av slekta Lehmoinen, mens Elis slekt var Mulikka på farssida og Räisäinen på morssida. Det bodde enda en familie på samme husmannsplassen: Johan Michaelsen og hustru Kari Mathisdatter, samt deres datter Berte Johansdatter. Til sammen fem personer.

Værmund-Skoug. Om man bruker de samme navnebetegnelsene som i Finnemanntallet 1686, så er dette Vermundstorpet, som for å gjøre det riktig enkelt også kalles Østre Vermund eller Pulkkila. Eiere her er Berger Thoresen Kiølen, med flere, og det er to husmannsfamilier her. 1. Tosten Jonsen og hustru Johane Hansdatter ( da hun gifter seg kalles hun Johane Hansdatter Kiølen). Inderste Hendrich Mortensen og hustru Olea Hansdatter. Trolig er de to Hansdøtrene søstre. 2. Peder Samuelsen og hustru Maria Mathiasdatter, samt lægdfattige Maria Pedersdatter. Hvorvidt hun er datter i huset er usikkert, men det virker trolig. Det er skrevet en tilføyelse om Maria Pedersdatter: ”Lægdfattige Maria Pedersdatter er af de Omstændigheder at hun haver Lægd og derfor intet at betale med.” Jeg kan tilføye at hun ifølge kirkeboka var sinnsyk. I alt var det 7 personer som var tolv år eller eldre på bruket (brukene?).

Dahlhøklingen. Denne stedsbetegnelsen er brukt både om traktene rundt Vermundsjøen og om Nordre Vermund, hvilket vil si det vi kaller Gretviken. Her betyr det ganske sikkert det siste. Eiere av Dahlhøklingen var i 1762 Hans Storm i Christiania og Knud Sorchnes i Grue. Til tross for det, står det oppført som selveierbruk. Forklaringen ser ut til å være at det var tre eiere. I tillegg til de to som alt er nevnt, er det god grunn til å tro at brukeren, Henrik Thommesen er den tredje. Han var av slekta Lehmoinen, og bror til Gjertrud Thommesdatter i Nordgarden i Peistorpet. Og det var flere slektskapsforbindelser nettopp til Peistorpet. Henrik var gift med Berte Samuelsdatter Piesainen fra Søgarden i Peistorpet. Søster og bror fra Dahlhøklingen var gift med søster og bror fra Peistorpet. I ekstraskattemanntallet 1762 har Berte feilaktig fått navnet berit Hendrichsdatter…men det skal være Samuelsdatter. De hadde mange barn, og følgende var gamle nok til å regnes med i skattemanntallet: Thomas Hendrichsen og hustru Kari Mathiasdatter, Samuel Hendrichsen, Anders Hendrichsen og Erich Hendrichsen. I alt 7 personer, med følgende tilføyelse: ”foruden de 2.de Ejere der boe uden Sognet”.

Jueberget. Står oppført som selveierbruk, tilhørende Christen Amundsen Løfberget i Elverum, mens beboerne av de tre hovedbrukene står som bygslere.
1. Anders Hendrichsen og hustru Thore Larsdatter. Dette var Thore Larsdatters andre ekteskap, og to sønner fra hennes første ekteskap, Lars Olsen og Ole Olsen bor i Juberget i 1762. Fra hennes andre ekteskap er datteren Anne Andersdatter nevnt. Under rubrikken ”hos sig havende folk” er nevnt inderst Ingebor Olsdatter. Til sammen 6 personer 12 år og eldre i denne husstanden.
2. Povel Hendrichsen og hustru Lispet Bertelsdatter. Povel var av slekta Tossavainen, og Lispet var søster til Erich Bertelsen i Vestbakken, Neuvoinen på farssida og Piesainen på morssida. Povel og Lispet er faktisk to av mine tiptiptippoldeforeldre. To barn er oppført her: Hendrich og Ole Povelsen. 4 personer 12 år eller eldre i denne husstanden.
3. En husstand med bare en person: Hendrich Olsen.

Posaasen lå på Jubergets eiendom, og tilhørte derfor også  Christen Amundsen. Folkene i Posåsen står oppført som nybyggere. Vi vet at Possåsen var bebygd på første halvdel av 1680- tallet, selv om det ikke er nevnt i Finnemanntallet 1686. Det ser derfor ut til at grenda har ligget øde i mange år før den igjen ble befolket. Det er snakk om 3 husholdninger- og trolig også 3 bruk i 1762, og de fordeler seg som følger: 1. Hendrich Segelsen og hustru Anne Johansdatter. Ett av barna er nevnt, Kari Hendrichsdatter. I tillegg er det en dreng, Lars Olsen, samt inderste Samuel Hendrichsen og dennes hustru Lispet Olsdatter, samt ”moderen Marit Mathiasdatter. Om henne står det: ”Marit Mathiasdatter Moder til inderste Samuel Hendrichsens hustru er nu saa gamel og fatig at hun i mange Aar haver havt lægd og intet kand betale.” Husstanden består av 7 personer som er 12 år og eldre.
2. Jonas Segelsen og hustru Lispet Johansdatter. Fader Johan Olsen. Inderste Annika Nilsdtr(?). I alt 4 personer.
3. Carl Johansen og hustru Mari Eskilsdatter (?). Piger: Kari Andersdatter og Kirsti Hendrichsdatter. For Juberget/Possåsen ser fordelingen slik ut: Juberget 11 personer, Posåsen 15.

Harildskougen. Igjen har vi et noe tøyelig begrep rent geografisk. I Finnemanntallet 1686 opereres det med betegnelsen ”Harildschoug eller Juberget”. Men også deler av Gravberget, samt Lindberget ser ut til å komme inn under Harildskogen, mens Juberget i 1762 ikke lenger går inn under den betegnelsen. Noe forvirrende, det er bare å håpe at diverse slektsforskere ved hjelp av personnavnene kan finne ut hvem som har bodd hvor. Når det gjelder eiendomsforholdene, så er Harildskogen nedtegnet som selveierbruk, tilhørende Christen Amundsen i Elverum. To hovedbruk er nevnt, og vi tar for oss de først. 1. Mathias Olsen og hustru Kari Andersdatter. Tre barn er nevnt: Ole Mathiasen, Anders Mathiasen og Ane Mathiasdatter. Tjenestekarl: Morten Olsen. Det er tre husmenn under bruk 1, og det er: 1. Ole Olsen og hustru Kari Olsdatter. To sønner er nevnt: Morten og Mathias. Inderste Sigri (evt. Kirsti) Larsdatter og hennes sønn Ole Pedersen – i alt 6 personer i denne husstanden.
2. Morten Mortensen og hustru Marit Hendrichsdatter. Inderste: Christen Jonsen. 3. Nybygger Peder Erichsen Høgsiøberget og hustru Anne Nielsdatter, samt sønnen Hendrich Pedersen. Inderste Eli, afgangne (avdøde) Erich Christensens ( det skal trolig stå enke, men det har presten glemt). Så fikk vi i det minste en sikker stedsangivelse på Harildskogen, og også ei ganske bra tidfesting av når Høgsjøberget ble bebygd.
Så til hovedbruk nr. 2. Brukere her er Ole Olsen og hustru Ragnild Olsdatter. Tre barn er nevnt: Ole Olsen, Hendrich Olsen og Anne Olsdatter. En husmann er med under bruk nr. 2, Johan Olsen Halsiøn og hustru Lispet Andersdatter. En sønn er 12 år eller mer: Anders Johansen. Bruk 1 pluss husmannsplassene under dette har i alt 19 personer som er 12 år og eldre. For bruk nr. 2 er tallet 8. Totalt for Harildskogen: 27 personer.

Gravberget. Selveierbruk tilhørende Christen Amundsen. Brukerne på de fire ”hovedbrukene” er bygselmenn. To av brukene har husmenn. Bruk nr. 1. Ole Olsen og hustru Lispet Mathiasdatter. En tjenestekarl: Erich Hendrichsen. En tjenestepige: Marit Olsdatter. 4 personer på dette bruket.
Bruk 2. Syver Mortensen og hustru Sigri Olsdatter. To barn er over 12 år, Morten Syversen og Berte Syversdatter. Også dette bruket teller 4 personer.
Bruk 3. Lars Larsen og hustru  Marit Mathiasdatter. Barn: Marte Larsdatter og Eli Larsdatter. En tjenestedreng, Hendrich Hendrichsen. Bruk 3 har en husmann, Morten Erichsen. Hans hustru heter Kari Olsdatter. I alt 7 personer på bygselbruket og husmannsplassen.
Bruk nr. 4. Morten Larsen og hustru Anne Olsdatter. To inderster, Ole Larsen og Marit Erichsdatter. Om sistnevnte står det følgende: ”Indersten Marit Erichsdatter er gandske skrøbelig, haver lægd, og kand intet betale.” Også dette bruket har en husmann. Det er Ole Andersen. Hans hustru heter Guri Knudsdatter. Bygselbruk nr. 4 og husmannsplassen som hører med under dette teller til sammen 6 personer. Til sammen blir dette for Gravberget 21 personer som er tolv år eller eldre. Da er ikke Nordre Gravberget regnet med.

Nord-Grafberget. Igjen har vi en eiendom der Christen Amundsen i Elverum står som eier, mens de to brukene som hører inn under Nordre Gravberget er bygselbruk, hvorav bruk 1 har en husmannsfamilie. På bygselbruk nr. 1 bor Anders Larsen og hustru Marit Tronsdatter, samt datteren Dorte Andersdatter. Folkene på den tilhørende husmannsplassen er: Ole Jonsen og hustru Marit Larsdatter. Sønnen heter Jon Olsen og datteren Marthe Hendrichsdatter. Av dette kan vi finne ut at Marit Larsdatter enten har vært gift tidligere, eller at datteren Marthe er født utenfor ekteskap. På husmannsplassen har de også en tjenestepike, Giertrud Olsdatter. Til sammen blir dette 8 personer.
På det andre bygselbruket bor Anders Mathiasen. Under rubrikken ”Andre hos sig boende” er oppført Bertel Olsen og hustru Marit Andersdatter. Til sammen 3 personer. Til sammen for hele Gravberget blir det 32 personer som er 12 år eller eldre. I 1762 hadde Gravberget hatt fast bebyggelse i ca. 106 år, og det er en av de største finnegrendene på norsk side.

Eenberget. Enberget hører naturlig med til Gravberget, og er befolket derfra. I 1762 er det bare ett bruk. Også dette er et av Christen Amundsens selveierbruk, der beboeren er bygselmann. Han heter Morten Mortensen, og hans hustru Marit Pedersdatter. Hun var forresten fra Tørberget i Trysil. To sønner: Peder og Anders Mortensen. Det var også to døtre, Berte og Ane Mortensdatter. Det er ingen husmenn under Enberget, men en inderstfamilie på tre: Hendrich Mortensen, hans hustru Anne Andersdatter og sønnen Morten Hendrichsen. Om Hendrich og Anne er det notert følgende: Indersten Hendrich Mortensen og hustruen Anne Andersdatter er i skrøbelige Omstændigheder. Manden er vanfør, ydelige fattige, og haver lægd og kand ikke betale. I 1762 er det i alt 10 personer som er 12 år eller eldre i Enberget.

Riisberget. Om eiendomsforholdene står det følgende: ” Selvejergods tilhørende Capitain Oppen i Elverum og af ham bortbøxlet. Det er oppført to bygselbruk i Risberget, med hver sin husmannsfamilie. Beboerne på bygselbruk nr. 1 er Peder Andersen og hustru Giertrud Hendrichsdatter. Av barn er Helene Pedersdatter nevnt. Bruket har to tjenestedrenger: Erich Mortensen og Joseph Josephsen (Hakkarainen). Tjenestepige er Maria Larsdatter. Den tilhørende husmannsfamilien, som tydeligvis ikke bor på bygselbruket, er Nybygger Mathias Mathiassen og hustru Ingebor Pedersdatter, samt deres sønn Peder Mathiassen. Så til bygselbruk nr. 2. Beboerne der er Anders Jonsen og hustru Marte Hansdatter. Tjenestedreng Knud Thordsen, tjenestepige Marte Mortensdatter, evt. Mathiasdatter. Under rubrikken ”Andre hos sig boende” finner vi inderste Jon Jørgensen og hustru Ragnild Olsdatter. De som bor på husmannsplassen er Nybygger Jørgen Thoresen og hustru Marit Olsdatter. Som tjenestepige står oppført Torgund Jørgensdatter. På hvert av bygselbrukene med tilhørende husmannsfamilie er det 9 personer som er tolv år eller eldre, til sammen for Risberget blir det da 18. 

Siljuberget. Plassen tilhører i dag Elverum kommune, og likedan var det også i 1762 (Elverum sogn). Vi kan derfor lure på hvorfor Hof- presten har tatt det med under Hof sogn. Trolig er forklaringen at de som bodde i Siljuberget hadde sin slektsmessige tilknytning til Risberget, Enberget og Juberget. Men la oss se hva som står i originaldokumentet om hvem som bor i Siljuberget. Erich Hendrichsen og hustru Anne Pedersdatter. Erichs slekt kommer fra Enberget og Juberget, Annes slekt fra Risberget. Det kan også tilføyes at de søker kirke i Hof sogn, noe som framgår av kirkeboka. Ingen barn er nevnt, men en tjenestedreng ved navn Morten Olsen.

Som vi ser, så er det mange opplysninger å hente ut av dette skattemanntallet, så slik sett er det heldig for oss at kongen i København trengte penger og måtte skrive ut ekstraskatt i 1762. Med på kjøpet får vi nemlig ei detaljert folketelling der vi får vite noe om eiendomsforholdene, til en viss grad hvor hver enkelt bodde dette året, samt deres status, enten som bygslere, husmenn, inderster eller tjenestefolk. Vi får også et visst begrep om hvor mange som bodde innenfor et geografisk begrenset område, eller grendelag. Med det som bakgrunn er det mulig a danne seg et slags bilde av bebyggelsen på Finnskogene i Hof sogn. Kirkesognet var stort, og det må ha vært forholdsvis ”tungdrevet”, både for prestene og de som skulle til kirken. Det var tre kirker i sognet. Hovedkirken var i Hof, mens kirkene i Åsnes og Våler var såkalte annexkirker. Fra kirkebøkene kan vi se at folk ikke alltid var konsekvente i hvilken kirke de besøkte, sjøl om de fleste nok søkte til den kirken som lå nærmest.
Jeg vet ikke om Ekstraskattemanntallet 1762 er lagt ut på internett, men hvis det er det, kan mange ha nytte av å gå inn og se på det der. Vi har bare tatt for oss ”Finnskogdelen”, og det er bare en liten del av det totale manntallet. Så her er det mye å hente!

© Rolf Rønning 2011