Tomas Henriksen Lehmoinen -hvem var hans foreldre?

Av Jan Myhrvold

 


Publisert første gang september 2000 i Slækt og slekt.
Publisert på fennia.nu 20011124.

 

 

Dette spørsmålet har vært sentralt i min slektsforskning helt siden 1991. Jeg vet at flere som stammer fra Tomas, eller Tommes, har hatt problem med å løse ”gåten” i overskriften. Under jakten har jeg hatt stort utbytte av mange tankeutvekslinger rundt Tomas med Pål Furuberg. Pål er født og oppvokst på Mosegrein og har fattet interesse for Tomas ettersom han kjøpte Mosegrein tidlig på 1700-tallet.

Slektsnavnet til Tomas Henriksen kommer aldri direkte fram i kildene, men sønnesønnene Daniel Halvorsen i Revholtet (kalt Lehmoinen av Gottlund[1]), Ola Halvorsen i Dypåsen (kalt Lehmoinen av Gottlund i husforhør for Dalby) og Karl Halvorsen i Kartberg (kalt Lehmoinen av Gottlund i husforhør for Östmark) bar Lehmoinen-navnet i 1821. Nå kan faktisk Daniel, Ola og Karl (sønner av Halvor Tomasen) ha fått slektsnavnet gjennom sin mor Lisbet Johansdotter eller sin farmor Pernille Eriksdatter. Pernille var fra Forkerud (nabogård av Mosegrein) i Grue og hadde norske foreldre. Lisbet var fra Järpliden i Södra Finnskoga, og skulle etter skandinavisk navneskikk vært en Lehmoinen, ettersom hun var sønnedatter av Karl Karlsson Lehmoinen (opprinnelig fra Karlstorpet). Men etterkommerne etter Lisbets foreldre, Johan Karlsson Lehmoinen og Elin Pålsdotter Honkainen, brukte i 1821 Honkainen som slektsnavn[2], så sønnesønnene har nok ikke fått navnet den veien. Det var ikke uvanlig at finnene tok morens slektsnavn. Ettersom Johan Karlsson giftet seg til en av Honkainen-familien i Järplidens gårder, er nok dette grunn til navnebyttet (se min artikkel i Slækt & Slekt nr. 2, 2000). Tomas Henriksen burde altså være den Daniel, Ola og Karl Halvorssønner hadde Lehmoinen-navnet fra.

Det er flere som har hatt teorier om at Tomas var sønn av Henrik Olsson, sønnesønn av Olof Mattesson Koo i Skallbäcken, men jeg har enda ikke sett noen som har kunnet gi gode argumenter for slektskapet. Sammenhengen mellom Tomas og Henrik Olsson virker logisk, men å finne nok data til å gjøre sammenhengen sannsynlig har hittil bydd på problemer.

Tomas Henriksen kjøpte Mosegrein på auksjon 11/6-1729[3] og er første gang nevnt i Tingboka 7/3-1722[4] (på Skara). I 1724 er han nevnt som snekker på Hveberg[5] og 5/8-1727[6] stevner han Kolbjørn Stemsrud for gjeld etter snekkerarbeider på Stemsrud. Han var i følge presten 52 år da han døde i 1742[7]. En Per Henriksen blir i 1739 konfirmert på Mosegrein og kalles da Karlstorpet[8]. Samme Per kalles Karlstorpet når han blir trolovet med Mari Pålsdatter fra Hårstad i 1740[9] (Tomas Henriksen var en av forloverne) og han er på Mosegrein når paret blir viet[10] seinere samme år. Per Henriksen ble født i Karlstorpet i 1718[11] av foreldrene Henrik Olsen og Eli Pedersdatter. Ettersom Per Henriksen ser ut til å ha hatt en viss tilknytning til Tomas Henriksen kunne det ved første øyekast virke som om de var brødre. Men når vi vet at Pers far, Henrik, døde i Karlstorpet i 1719[12] bare 30 år gammel stemmer ikke dette godt nok. Pers mor gifter seg så med en ny Henrik Olsen i 1721[13]. Denne Henrik hadde tilnavnet Koo da de ble trolovet i 1720[14] og bodde da i Lauvhaugen. I tingboka for Grue er denne Henrik nevnt som Henrik Koe i 1694[15] (i Lauvhaugen) og som Henrik Olsen Kue i 1700[16], 1720 (se note 9), 1731[17] (enda i Lauvhaugen) og 1732[18] (i Tvengsberget). I 1732 møtte Eli Pedersdatter på tinget i stedet for Henrik fordi han var skrøpelig og syk av brokk. I 1738 er Henrik Ku i Henrikstorpet omtalt i en sak på tinget i Fryksände[19] om vitneforklaringer i en norsk rettssak mellom Lauvhaugen og Vålbergets eier Haagen Nielsen og Kjell Kolbjørnsen i Sørum. Tilnavnet Ku er interessant ettersom Koo, Koe, Ku eller Kue har vært brukt på norsk og svensk side om personer med slektsnavn Lehmoinen. Lehmoinen kommer fra finsk Lehmä som betyr ku.

Hvilken tilknytning hadde så denne Henrik Olsen Lehmoinen til Lauvhaugen? En svært viktig ledetråd kom i form av Niclas Perssons opprulling av Lehmoinen-familien til Bertel Henriksen på Kronskogen i Fryksände. Hvis vi forutsetter at Tomas Henriksen (født ca 1690) og Bertel Henriksen (født ca 1701) var brødre, kan vi prøve oss frem for å finne mulige mødre. Etter en del leting falt blikket på Kari Tomasdatter Räisäinen, ett av Tomas Persen Räisäinen[20] i Lauvhaugens barn som til nå ikke har vært plassert med egen familie. Hun passer godt inn med en sønn Tomas oppkalt etter morfar (Tomas Persen) og en sønn Bertel oppkalt etter mormors far (Bertil)[21]. Henrik Olsen og Kari Tomasdatter ble gift etter 1686 (Kari var ugift i finnemantallet fra 1686 og Henrik var ikke med i manntalet) og mest sannsynlig et par år før 1690. Det er plass til flere barn i dette ekteskapet. Enda en sønn er sikker: Henrik Henriksen Lundeby (også han snekker) er nevnt som bror av Tomas Henriksen i tingboka for 1730[22] og 1731[23].  I tillegg fins det 3 mulige sønner som passer bra inn i søskenflokken. Mattis Henriksen Koe, tjenende på Torderud, får i 1715 et barn med Tora Syversdatter Torderud i Grue[24]. Hvis den Ola Henriksen, 85 år, som døde i Tysketorpet i 1766[25] var stamfar til Lehmoinen-ættlingene i Tysketorpet i 1821[26], vil han kunne være eldste sønn av Henrik Ku. En Pål Henriksen gift med Sigrid Larsdatter på Berger i 1740 får datteren Kari (Påls førstefødte) på Berger i 1741[27]. Tomas Henriksen var en av fadderne. Barnet dør og en ny datter blir døpt Kari i 1743[28]. Foreldrene bodde da på Berger, men barnet ble faktisk født på Mosegrein. Pål Henriksen er sannsynligvis et av de yngste barna i søskenflokken. Det har sannsynligvis også vært noen døtre i familien.

Kari Tomasdatter døde 77 år gammel (oppgitt alder kan være feil) og ble jordfestet 3. søndag etter trefoldighet i 1720 (mellom 4. og 7. oktober)[29]. Dette gir oss fødselsår 1643 på Kari, noe som stemmer dårlig med finnemantallet 1665. Samme dag som Kari ble jordfestet trolovet Henrik seg med Eli Pedersdatter fra Karlstorpet.  En av forloverne var Bertel Henriksen fra Lauvhaugen (sannsynligvis den Bertel Henriksen som står oppført i Finnemantallet 1686 i Lauvhaugen som fostersønn av Jens Persen[30] Räisäinen). Nå kommer sammenhengen mellom Tomas Henriksen og Per Henriksen i 2. kapittel fram. De var begge barn av Henrik Olsen og Eli Pedersdatter fra tidligere ekteskap, og hadde derfor et slags familieforhold.

Tomas Henriksen kalte sin førstefødte datter Kari[31] mens Bertel Henriksen kalte sin førstefødte datter Karin. Som vi ser i avsnittet øverst på denne side, har også Pål Henriksen kalt sin førstefødte datter Kari. Dette stemmer bra med oppkalling etter fars mor på første datter.

Et forhold til styrker teorien om at Henrik Olsen var gift med Kari Tomasdatter Räisäinen: En Per Olsen får i 1715 et barn i Vålberget med Kirsti Tomasdatter. Kirsti Tomasdatter Räisäinen[32] står også hittil uten familie i slektsoversiktene over Räisäinen-slekta. I 1742 dør både Per Olsen (78 år) og Kirsti Tomasdatter(77 år) i Vålberget. Per Olsen har tilnavnet Ku ved begravelsen[33] og er nok den Per Olsen som står oppført under Lauvhaugen i finnemantallet fra 1700. Kirstis alder ved død skulle tilsi fødselsår rundt 1665, men da ville hun vært 49 år når hun fikk barn. I Finnemanntallet i 1686 er alderen hennes 10 år og dette gir oss 1676 som fødselsår.

Niclas Persson skriver i sin artikkel at Bertel Henriksen kom fra Kindsjön (Södra Finnskoga) da han ble gift. Bertel kan ha hatt familiær tilknytning til Kindsjön gjennom en mulig søster av Henrik Olsson. Marit Olsdotter blir i husforhør for Medskogen i 1719/20 oppgitt som født i Skallbäcken. Hennes ektemann Mattes Staffansson (Tenhuinen) er samtidig oppgitt som født i Kindsjön.

Ettersom vi ikke har kirkebøker hverken på svensk eller norsk side før 1707/1710, må vi benytte flere kilder og dykke vesentlig dypere for å finne svar. Denne artikkelen er et produkt av godt samarbeid. Det gode samarbeidet i Solør slektshistorielag på norsk og svensk side av grensen gjør meg optimistisk med hensyn på fremtidige ”oppdagelser”. Ved å tørre å dele vår kunnskap med andre, vil vi nå lenger!



[1] Gottlund, C. A., Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821, Gruetunet Museum 1986, s. 278, 279, 287 og 290.

[2] Husförhör Dalby 1821-25, Aspberget, Järpliden og Medskogen.

[3] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1731, s. 165b.

[4] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1722, s. 21.

[5] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1724, s. 11.

[6] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1727, s. 329.

[7] Kirkebok Grue 1742, s. 414.

[8] Kirkebok Grue 1739, s. 376.

[9] Kirkebok Grue 1740, s. 389.

[10] Kirkebok Grue 1740, s. 392.

[11] Kirkebok Grue 1718, s. 59.

[12] Kirkebok Grue 1719, s. 78.

[13] Kirkebok Grue 1721, s. 96.

[14] Kirkebok Grue 1720, s. 91.

[15] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1694, s. 14b og 33b.

[16] Solør slektshistorielag, Slækt og Slekt Jubileumshefte, Fogdens finnemanntall fra 1700.

[17] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1731, s. 238b.

[18] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1732, s. 289 og 289b.

[19] Almqvist, Gunnar, Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1726-1740, Karlstad 1998, 1738 vårting 51.

[20] Opsahl, E., Winge, H., Finnemanntallet 1686, Kjeldeskriftsfondet, Oslo 1990, s. 92.

[21] Solør slektshistorielag, Finneslekter III, Flisa 2000, s. 7.

[22] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1730, s. 103b.

[23] Tingbok for Solør og Østerdalen, 1731, s. 166.

[24] Kirkebok Grue 1715, s. 34.

[25] Kirkebok Grue 1766, s. 360.

[26] Gottlund, C. A., Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821, Gruetunet Museum 1986, s. 358.

[27] Kirkebok Grue 1740, s. 402.

[28] Kirkebok Grue 1740, s. 425.

[29] Kirkebok Grue 1720, s. 91.

[30] Opsahl, E., Winge, H., Finnemanntallet 1686, Kjeldeskriftsfondet, Oslo 1990, s. 92.

[31] Kirkebok Grue 1736, s. 321.

[32] Kirkebok Grue 1715, s. 30.

[33] Kirkebok Grue 1742, s. 413.

 

© Jan Myhrvold 2001