Mattis Rams finske slektsnavn

Av Jan Myhrvold

 


Publisert første gang i Næverkonten nr. 3 2004
Publisert på fennia.nu 20050622

 

 

Ettersom jeg bruker mye tid på identifisere finske slektsnavn og koble dem mot familier, har jeg selvfølgelig ikke unngått å støte bort i slekta som ga navn til Ramsli på Åsnes Finnskog.[1] Slektsnavnet Ram er ikke finsk, og som flere har nevnt før meg er Ram et svensk soldatnavn. I følge muntlig tradisjon i familien skulle den første ha vært soldat, og blitt kalt Ram fordi han var så ram til å stjele.[2] Det er selvfølgelig mulig at den fargerike forklaringa er riktig, men jeg mistenker at en misforståelse kan ha sneket seg inn gjennom årenes løp. I Sverige ble nemlig soldater i gammel tid ofte kalt ”afskedigad soldat” etter endt tjeneste. Hvis det svenske uttrykket levde videre i sagnet om Rammen etter at den opprinnelige betydningen ble borte, kan det være grunnen til historia om tyveri. Det virker også litt underlig at Ramnavnet skulle ha holdt seg så godt hvis det var forbundet med tyveri. Ram var forøvrig et vanlig soldatnavn i Sverige på midten av 1700-tallet.

Mattis Mattisen Ram har blitt sporet tilbake til Tväråna av blant annet Rolf Røkenes, og enkelte har ment at han må ha tilhørt Suhoinenslekta som var den dominerende der. Andre har derimot pekt på at dette ikke er sikkert nok.

Jeg skriver artikkelen fordi jeg mener å ha funnet nok i kildene til å støtte en av teoriene. En ny viktig kilde ble funnet i Finland i forfjor, nemlig Carl Axel Gottlunds oversikt fra 1823 over voksne personer med finske slektsnavn på Finnskogen. Disse navnelistene kommer i bokform denne sommeren og gjennom arbeidet med å publisere kilden har jeg hatt tilgang til innholdet. Jeg kan like godt røpe med en gang at to av Mattis Mattisen Rams sønner er med i oversikten og at begge har oppgitt Suhoinen som slektsnavn.[3] I utgangspunktet er det at noen presenterer seg med et navn udiskutabelt, men siden finnene også kunne benytte slektsnavn fra ei stammor skal jeg gå detaljert gjennom Mattis Rams opprinnelse og dokumentere at han var en Suhoinen på farssida.

Detaljer om Mattis Rams aner
Mattis Mattisen Rams navn i de svenske kirkebøkene er Mattes Mattesson og han var født 18/6 1751 i Tväråna, Östmark.[4] Han er aldri kalt Ram i kirkebøkene slik faren ble, men også Mattis Mattisen var soldat i en periode. Soldatnavnet hans var ikke Ram men Tvärman, så det er farens soldatnavn som ble tatt med til Norge.[5] Foreldre var Mattes Eriksson (f ca 1692) og Karin Mattesdotter (f ca 1706) som giftet seg andre juledag 1738 i Fryksände kirke.[6] Begge var da bosatte i Tväråna. Mattes Eriksson hadde tidligere vært gift med Elin Göransdotter som døde i Tväråna på våren 1735. De hadde i sitt ekteskap minst fem barn og ved vielsen i 1714 var både brud og brudgom bosatte i Runnsjön. At Mattes Eriksson da bodde i Runnsjön var naturlig ettersom hans tilkommende kom derfra.[7] Det går ellers fram av kirkeboka at de var bosatte i Tväråna fra 1720 og utover. Vi kan av fødselsoversiktene i kirkeboka se at Mattes Eriksson fikk sine barn sammen med Elin fram til 1732 og at hans første datter i ekteskapet med Karin ble døpt Elin etter forrige hustru, slik det var vanlig den tida. I husforhøret for Tväråna i perioden 1750-52 har presten skrevet 1692 på Mattes fødselsår mens Karin skulle være født 1706.

Det fins en annen Mattes Eriksson (Suhoinen) i Tväråna på samme tid som teoretisk kunne skape forviklinger, men han var født rundt 1670 og gift med Berte Tomasdatter Räisäinen fra Lauvhaugen.[8] Dette ekteparet fikk ingen barn etter 1725 og begge var i live da Mattes Eriksson ”den yngre” ble gift i 1738. Takket være familieoversiktene i de svenske husforhørene er ikke dette noe problem. Det var deres sønn Mårten Mattesson Suhoinen som på 1740-tallet flyttet til Frysjøberget på Grue Finnskog. En annen sønn var Tomas Mattesson Suhoinen som ble bonde i Tväråna.

Mattes Eriksson Rams forbindelse til Suhoinenslekta dokumenteres i tre rettssaker i Fryksdals härads domböcker. Fra høsttinget i 1725 kan vi lese om brødrene Pål og Mattes Erikssønner i Tväråna som ble stemt til tinget for tobakksgjeld av Pål Larsen (Liukoinen) i Smedtorpet. Begge ble dømt til å betale.[9] På vårtinget i 1726 går det fram at brødrene forsøkte å skaffe penger ettersom de undertegnet en revers til Abraham Abrahamsson (Häkkinen) i Mulltjärn på en del av gjelda.[10] Brødrene klarte å skaffe nok penger til kravet, men solgte likevel i 1729 sine 2/11 til bruksskrivaren Olof Qvilldahl for 150 riksdaler.[11] Det er denne jordlotten som dokumenterer hvem de var. Arven etter Erik Pålsson Suhoinens barn i Tväråna var inndelt i elleftedeler. Barnekullet besto av fire brødre og tre søstrer og da arvet hver bror 2/11 og hver søster 1/11. Brødrene i dette kullet het Erik (ca 1660-1721), Mattes, Olof og Henrik (de er kjent fra andre rettssaker som omhandler arv) og brødrene Mattes og Pål tilhører derfor ikke denne generasjonen. De var Erik Eriksson Suhoinens (ca 1660-1721) sønner og altså Erik Pålsson Suhoinens sønnesønner. Etter 1729 var ikke Mattes Eriksson Suhoinen jordeier i Tväråna og det forklarer sannsynligvis hvorfor han ble soldat.

I husforhøret for Tväråna i 1757-65 står Mattes Mattesson (1751) som dreng i husholdningen til Tomas Mattesson.[12] I husforhøret som går fra 1773 til 1778 står han som soldat med soldatnavnet Tvärman og kommentaren ”Rymd i Norje”. Av husforhøret kan det se ut som han rømte seint i 1776 eller tidlig i 1777, ettersom han siste gang gikk til alters 24/11 1776.
Dokumentasjonen på hans fars Suhoinenaner er sikker, men følger vi Mattes Mattesson over til Norge får vi mer.

I 1780 finner vi nemlig i Hof kirkebok Mattis Mattisen fra Frysjøberget som giftet seg i Hof kirke med Kari Olsdatter fra Peistorpet. Forlovere var Arne Pålsen (Suhoinen) i Morttjernsberget og Morten Mortensen (Suhoinen) Frysjøberget. Arne Pålsen var hans søskenbarn (fedrene til Arne og Mattis/Mattes var brødre) og Morten Mortensen i Frysjøberget var hans tremenning.[13] Både oppholdet i Frysjøberget og valg av forlovere tyder på slektstilknytning. At Mattes Mattesson havnet akkurat her da han kom til Norge er ikke rart, ettersom husbonden i Frysjøberget var Morten Mattisen Suhoinen, bror av Tomas Mattesson Suhoinen i Tväråna som Mattis Mattisen Suhoinen Ram hadde tjent hos tidligere. Mattis Mattisen Ram og Kari Olsdatter fikk tre barn i Frysjøberget før de flyttet til Åsnes Finnskog. To av barna var sønnene Mattis f. 1778[14] og Kristian f. 1783[15] som er de personene jeg nevnte tidligere som kalte seg Suhoinen i Gottlunds oversikt fra 1823.[16]

Mattes Eriksson Ram f ca 1692 var altså en Suhoinen. Han var bror av Pål Eriksson som slo seg ned i Morttjernsberget på slutten av 1740-årene. Sønnen Mattes Mattesson Suhoinen (Ram) f 1751 kom først til Frysjøberget og etter hvert til Peistorpet. Både Ram og Suhoinen var i norsk sammenheng uoffisielle navn. Ram ble brukt i norskspråklig og Suhoinen i finskspråklig miljø. Vi kan følge to personer kalt Suhoinen i Gottlunds oversikt fra 1823 fire generasjoner bakover til Erik Pålsson Suhoinen som bodde i Tväråna i siste del av 1600-tallet.

Fra husforhøret for Tväråna i 1765: ”Afskedade Soldaten Matthes Ram” med familie. Nederst ser vi ”Sonen Matthes” f 1751. (Matthes Rams fødselsår er oppgitt til 1684, mens eldre kilder oppgir 1692.)

 


[1] Oluf Ryghs forklaring i Norske Gaardsnavne om at første ledd i Ramsli skulle komme fra geitrams (epilobium angustifolium) er feil. Som Rolf Rønning påpeker heter det ikke geitrams, men eldmærkje på Finnskogen.

[2] Rønning Rolf. Muntlig overlevering våren 2004.

[3] Gottlund Carl Axel: Folkmängden på finnskogarne, 1823 (håndskrift).

[4] Fryksände kyrkbok, Födelsebok 1751, side 41.

[5] Fryksände kyrkbok, Husförhörsbok 1773-78, Tväråna, side 48.

[6] Mattes er noen ganger kalt Mattes Eriksson og på sine eldre dager Mattes Ram.

[7] Elin var datter av Göran Larsson Porkka (ca 1653-1718) i Runnsjön.

[8] Denne Mattes Eriksson (f ca 1670) var farbror til vår Mattes Eriksson som var født ca 1692.

[9] Almqvist, Gunnar, Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1701-1725, Ystad 1993, side 614.

[10] Almqvist, Gunnar, Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1726-1740, Karlstad 1998, side 100.

[11] Almqvist 1998, side 205 (høsttinget 1729, sak nr. 193).

[12] Fryksände kyrkböcker, Husförhörsbok 1757-65, Tväråna, side 104.

[13] Myhrvold Jan, Ei forgrening av slekta Suhoinen til Grue Finnskog, Slækt & Slekt nr. 2, 2001.

[14] Grue kirkebok 1774-92, side 148. Født i Frysjøberget.

[15] Grue kirkebok 1774-92, side 254. Født i Frysjøberget.

[16] Gottlund Carl Axel, Folkmängden på finnskogarne, Helsingfors 1823 (håndskrift), side 127.

© Jan Myhrvold 2005